SKOLENS TAPTE SKANSER
Resultatene fra Pisa undersøkelsen og andre undersøkelser om tilstanden i norsk skole, er historien om en på forhånd varslet avlivning av myten om vår suverene enhetsskole. Det er interessant å sammenligne med Finland. De bruker mindre penger på utdanning, de har flere elever pr lærer og de har færre undervisningstimer. Finske barn begynner på skolen
når de er syv år, ikke som her når de er seks. De skårer best på de internasjonale fagprøvene.
Norsk skole har de siste tre tiårene vært et sosialt eksperiment i kombinasjonen av velstand og utdanning. Skolen ble en essens av en sterk stat og mye penger. Dette eksperimentet skulle være lik for alle. Mange trodde at vi ikke lengre trengte å anstrenge oss for å få kunnskap. Læring skulle være lystbetont og behovstifredstillelse i øyeblikket. Prosessen var viktigst. Skolens fremste oppgave ble sosialisering. Matematikk ble nærmest noe stygt, det motsatte av en estetisk, kreativ og humanistisk skole.
Dette eksperimentet har nå kollapset. Skolen er til for å gi barna de kunnskaper framtiden krever. Hva det er kan vi diskutere. Framtidas dannings og alfabetiseringsoppgaver er mange og de er vanskelige og forutsi. Derfor er det viktig at skolene er frie. Da kan skoler prøve forskjellig. Det er slike eksperimenter vi trenger. En finsk historiker (se dette nr av SAX) mener Norge ikke kan kopiere Finland. Vi måtte betale krigsgjeld til Sovjet, dere fikk Marshall hjelp, sier han. Han fortsetter: I 1989 forsvant jernteppet og vårt marked i øst. Vi måtte orientere oss på nytt. Vi trengte kunnskaper. Det var bare å bite tenna sammen. Utdanningen ble et nasjonalt løfte for å overleve for finnene. Hvor lenge skal vi vente på den norske skoledugnaden. Kommer den først når oljen tar slutt?
FORUM FOR BARNDOM I FRIHET