FLUKTEN FRA FRIHETEN
Våre utdanninsinstitusjoner er blitt gettoer isolert fra det virkelige liv. Den verdensfortåelse utdanningen gir må ikke stå til regnskap for den virkelighet som faktisk er. Overutdanning kan være et samfunnsproblem.
Vi ser den samme flukten fra virkeligheten i populære yrker. Journalister og media lager mer og mer sin egen agenda, bare løst knyttet til virkelighet Politikerne går dit media peker. Hvis politikerne er i tvil så betaler de noen lobbyister for å finn svar. Lobbyister er ofte forhenværende journalister og politikere.
Lærerne behøver bare holde seg til læreplanen. Det behøver ikke vite noe om virkeligheten. Byråkratene får lett kontoret og saksbehandling som livsanskuelse.Vi trodde en stund aksjemeglerne visste noe om aksjer. Men deres innsikt er svært begrenset viser det seg.
Blant intellektuelle ser en at kunnskapen må begeistre som en renselse, for å vinne fram. Forklaring og forståelse konkurrerer om vår oppmerksomhet med annet i som farer gjennom eteren. Det som gir mest øyeblikksopplevelse, vinner. Anstrengende analyser av objektiv virkelighet, som tar litt tid, er uinteressant.
Det meste er et spørsmål om kommunikasjon og fortolkning. I norsk undervisningen i skolen tolker elevene fra første klasse og ut videregående skole eventyrene som genre eller fortellingstype. Livsvisdommen i eventyrene bryr de seg lite om.
I vår tid dyrkes subjektiviteten som den sanne humanisme. Sannheten som sådan er uinteressant og gir galt fokus hvis den skremmer barn eller får noen til å gråte. Da blir det fristende å lyve. Den moderne verden kan ende opp som et sårbart elfenbenstårn med forvirrede mennesker, hvor følelser. prat og penger er det eneste som teller. En beveger seg bort fra objektivitet og sannheten. Det kan føre forferdelig galt av sted. Det har vi sett i New York. I månelandskapet i Afganistan kan det være langt mellom folk. Der kan det også være dårlig mobiltelefon dekning. Da blir det lite kommunikasjon. Det kan være noe å tenke på.
FORUM FOR BARNDOM I FRIHET