SKOLEN I SKYGGENES DAL
De siste to årene har norsk skole fått et sjokkartet møte med virkeligheten. Det er blitt dokumentert at elevene lærer lite og at lærerne er dårlig kvalifiserte. Dette til tross for at Norge bruker mer ressurser per elev i skolen enn de fleste andre land det er rimelig å sammenligne oss med.
Den rød/grønne regjeringen vil følge opp kunnskapsløftet i skolen som Kristin Clemet startet, med innføring av en ny læreplan i den offentlige skole, mer tid på skolen for elevene og høyere inntakskrav i lærerutdanningen. Resepten er mer skole og mer statlig styring.
Regjeringen har ellers bemerket seg med en skolepolitisk ”time-out” ved å fryse ny-etablering av alle typer friskoler i minst to år. Dette er merkelig, for det er stor søkning til friskolene og det er mange som vil lage nye. Dessuten er det friskoler som har de beste avgangskarakterene i 10. klasse...
I andre land som Sverige, New Zealand og England foregår det for tiden nasjonale skoledugnader. Innenfor rammen av en offentlig skolepolitikk mobiliseres både private og offentlige krefter for å få til et virkelig utdanningsløft ikke minst i slumområdene i de store byene. Ofte er det samarbeid mellom ideelle organisasjoner, private firma og offentlige myndigheter som gir de beste resultatene.
I Norge har de rød/grønne bestemt seg for en ideologisk ren og rødfarget skole. I angst for profitt, ulikheter og fundamentalisme vil de rense skolen for alle private elementer de ikke selv har full kontroll med. Dette gir også en skole som frykter frihet. Problemet er at god undervisning og god læring bygger på frihet som grunnprinsipp. Med den nye loven om midlertidig stopp i friskoleetablering er det også tatt bort muligheten for å drive forsøk i norsk skole.
Når den offentlige skole er gjennombyråkratisert og sentraldirigert trenger vi frie skoler mer enn noen gang for å heve kvaliteten i utdanningen, øke mangfold i befolkningens kunnskapstilegnelse og for å sikre forskjellige minoritetsgrupper demokratiske menneskerettigheter. Dette skjønner folk. Hvis mulighetene til å etablere friskoler i Norge blir for trange, for lenge, vil dette trolig kunne føre til at hjemmeundervisningen vil få en sterk vekst.
FORUM FOR BARNDOM I FRIHET