Kost og ernæring for småbarn

Av Arne Øgaard, ernæringsfysiolog, lærer og forfatter

 

I media kan en nå få inntrykk av at matdebatt er å være for eller mot lettfordøyelige karbohydrater. Neste uke er det kanskje noe annet. Enkeltsynspunkter blir slått stort opp som det eneste rette, men fordi ernæringsfeltet er så mangfoldig, vil dette alltid bli feil. Noen blir engasjert, men de fleste blir lei av dette forenklede og sensasjonspregede fokuset. Det verste er at mange slutter å interessere seg for ernærings- og kostholdsspørsmål i det hele tatt. Dette er uheldig fordi det vi spiser berører oss alle på en rekke ulike nivåer.

 

Vi handler når vi handler

Å gå i butikken kalles å handle. Dette er utvilsomt også en av de mest konsekvensrike handlinger vi foretar oss. Hver dag gir vi betydelige pengesummer videre til ulike mennesker og støtter deres virksomhet. Alle handler ikke like bevisst, men om vi tar oss tid til å tenke oss om, har vi faktisk en rekke valg. Vi behøver ikke bare løpe etter det som er billigst, men kan undersøke hvilke konsekvenser handlingene våre får. Det første spørsmålet er hva slags butikker vi vil ha. Er det Rimi-Hagen som fortjener min støtte eller er det en annen ? Velger jeg å støtte den lokale forhandleren på hjørnet eller er jeg tilhengere av det store kjøpsentrert noen kilometer legere borte. Har vi kanskje en Heliosbutikk i nærheten ? Der vet vi at de fleste produktene kommer fra et jordbruk hvor det forurenses mindre, hvor husdyra får mer omsorg og hvor jorda blir pleiet som en levende organisme, ikke bare som et ledd i en maskinell produksjon. Men også i de store kjedebutikkene kan jeg velge mellom lokale produsenter og multinasjonale selskaper. I en av butikkene i min nærhet har de Max Havelar bananer. De smaker mye bedre og jeg vet at en større del av pengene går til bønder i den tredje verden og ikke til griske mellommenn. I en barnehage i Moss kjøper de egg fra en gård hvor hønene går fritt i en stor luftegård. En gård hvor barna kan komme på besøk å glede seg over å se på disse morsomme fuglene. Det er noe annet enn de frittgående hønene som verper egg til min nærbutikk, de vasser rundt i en stor hangar. Men også det er kanskje bedre enn de eggene i de andre kartongene som ikke er merket med noe som helst. De kommer fra burhøns. Etter en gang å ha vært i et slikt burhønsanlegg, er jeg villig til å betale mye til de som bestreber seg på å gi hønene et verdigere liv.

 

Næringsstoffene

De fleste har en ide om hva som er sunn mat, og de tenker da som oftest på at det finnes visse stoffer i maten vi må passe på å få i oss nok av og andre som vi må passe på å ikke få for mye av. Vitaminer, mineraler, visse fettsyrer, fiber, energi og protein er bra. Men det må ikke være for mye energi for da kan lagrene våre ese ut slik at vi blir tykke og tunge. For mye fett og spesielt for stor andel mettet fett er ikke bra. Ut fra et slikt syn er maten i barnehagen ideell. Grovt brød, frukt og grønnsaker innholder mye av det vi skal ha, og lite av det vi ikke skal ha for mye av. Helt fra vi var små er vi blitt utsatt for massiv informasjon om hva som er sunt. Jeg tror de fleste foreldre vet en god del om dette, men det kan være et problem at man ikke alltid får barna til å spise det sunne. De vil kanskje helst ha loff med nugatti. I barnehagen er dette annerledes. Når barna selv er med på å kutte opp grønnsakene til suppa, spiser de den gjerne.

 

Ren mat

I dag er nesten all matvareproduksjon industriell. En slik produksjonsform krever at det brukes en rekke ulike kjemikalier som ikke hører hjemme i naturen. I jordbruket anvendes diverse sprøytemidler for å holde ugras, sopp og ulike skadedyr unna. I den videre bearbeidingen brukes en rekke tilsetningsstoffer som gjør at maten kan fungere i maskinene og beholde et tiltalende utseende. Dette dreier seg om alle e-stoffene og aromastoffene som skal gi maten ny smak etter at den i den såkalte foredelingsprosessen har blitt mer eller mindre ødelagt. Sprøytemidlene som anvendes i jordbruket er først og fremst en belastning for bonden og miljøet på gården, men matvarene kan også inneholde rester av sprøytemidler. Konsekvensen av dette er noe usikker, og rundt en del av e-stoffene er det også satt spørsmålstegn. I forhold til utviklingen av kreft, allergi og andre moderne sykdommer kan en med fordel holde inntaket av slike fremmedstoffer så lavt som mulig. De farligste stoffene er luket ut av myndighetene, men ”føre var” prinsippet kan være en fornuftig rettesnor.

Selv har jeg skrevet en bok om hyperaktive barn og tilsetningsstoffer, og ut fra studiene som dannet grunnlaget for boken, er det åpenbart at en rekke barn oppfører seg mer urolig etter å inntatt større eller mindre doser med kunstige farge- og smaksstoffer. På dette området går dessverre lovgivingen i feil retning. Et EU-direktiv har pålagt oss å godta en rekke fargestoffer som er verstinger i forhold til uro hos barn. Om maten ikke blir behandlet med forsvarlig omtanke, kan det oppstå muggsopper og annet som også kan gjøre maten uren. En ny undersøkelse har vist at økologisk dyrket korn kan ha mindre av slike stoffer enn det konvensjonelle kornet. Sunnere planter er mer motstandsdyktige og har høyere holdbarhet. Ute i Europa ser vi at den industritenkning i dyreholdet har gitt utslag som salmonella og kugalskap. Snart er Norge et av de få landene hvor en kan spise eggedosis, men dette varer neppe lenge om ikke flere forbrukere er villige til å betale mer for å prioritere ren mat.

 

Småbarn

Proteinrik kost gir en klar opplevelse av tyngde og kan derfor vente. Etter hvert som barnet trenger noe mer enn morens pupp viser mange tradisjoner at mødrene har fornemmet det som riktig å begynne med litt frukt og også grøt. Korn i seg selv kraftig kost, men når kornet blir finmalt og varmebehandlet blir også dette hevet opp i det lette og rene. Mange av de plantedelene som har strukket seg mot solen og himmelen har noe lyst og lett ved seg. Men også gulroten viser ved sin lyse farge at den har tatt noe av solen med ned i jorden. Den egner seg også godt som småbarnsmat. Tyngre grønnsaker som rødbete og pastinakk må vente til banet blir litt større.

Munker og andre fromme som har viet sitt liv i en søken etter det guddommelige er ofte vegetarianerer. De store kulturene ble bygget opp rundt korndyrkningen, mens de ville barbarene og jegerfolkene red kjøttet mørt ved å legge det under salen. Dette er ingen grundig historisk studie, men bilder som kan hjelpe en å fornemme noe av vegetarkostens kvalitet.

I en barnehage hvor en nedlegger en stor anstrengelse for at barna skal få beholde barndommen (det himmelske), er det derfor et visst poeng i å ha mest vegetarkost. Senere kan det være viktig at mange får spise kjøtt. De trenger det for å få noe jegerfolkenes kraft og jordnærhet. Andre kan trives meget godt på et rent vegetarisk kosthold. Det har ofte slått meg at mange barn nekter å spise foreldrenes kjøttmat og gjerne vil være vegetarianere i en kortere eller lengre periode. I en slik situasjon er det viktig at foreldrene har litt kjennskap til den tradisjonelle ernæringskunnskapen, slik at de kan servere en vegetarkost som er riktig sammensatt ut fra den moderne kunnskapen om næringsstoffer.

 

ALLIANSE FOR EN GOD BARNDOM