17. MAI OG E-STOFFER I ØKOMAT
17. mai er over, og knuste glass og slitne russ ligger igjen i gatene. Festantrekkene er lagt i skittentøykurven, og de fine Bærumsdamene har hengt ut sine Telemarksbunader til lufting. Vi har konsumert noen millioner liter alkohol, og kost oss ved grillen i de tusen nabolag med sundt godt kjøtt fra Belgia og andre kjøttproduserende land i mellom-Europa. Det er godt det er et helt år til neste gang, for vår nasjonaldag faller alltid på den 17. Det er trygt og godt.
Barna har gått i tog, selv om de ikke lenger jubler for friheten. De aner jo selvfølgelig ikke hvorfor de går der. Det gjør knapt nok deres lærere, som også går i tog, om enn kanskje noe motvillig. Jeg vet ikke helt sikkert om de fikk igjennom kravet sitt om lønn på nasjonaldagen. Det er på høy tid å forvandle denne dagen , og kanskje se litt nærmere på hvilke ideer som Henrik Wergeland sto for. For det er jo faktisk slik at når ideene er borte, er det bare et tomt skall igjen. Det er bedre å prøve å forvandle vår nasjonaldag enn å løgnaktig og kollektivt subbe med i en sovende tilstand og håpe på at vi kan gjenoppleve vår barndoms 17. mai.
Likevel skal det vel sies at 17. mai er en spesiell dag i sin ytre prakt. De pyntede og forventningsfulle barna, musikken, fargene og alt det andre. Den norske nasjonaldagen er enestående i sitt slag. Den har heldigvis utelatt militærparadene, og satt barnet i sentrum.
Nå vurderer EU-kommisjonen å tillate flere tilsetningsstoffer i økologisk mat. Dersom utkastet til nye regler blir vedtatt, vil blant annet nitritt og sulfitt bli tillatt i økologiske produkter. Forbrukerrådet og norske myndigheter er mot forslaget, men er maktesløse mot EU-kommisjonen. Årsaken er at EØS-landet Norge må godta EUs forordninger.
Da EF- kampen raste som verst her på bjerget, hevdet motstanderne at vi ville miste vår sjølråderett, noe som Ja-folket fnyste av. Vi ville for evig tid forbli et fritt, selvstendig land, som hele tiden kunne fatte selvstendige beslutninger i vårt norske storting mente de. Hva slags paranoide skapninger var det som fryktet noe annet. Nå ble vi heldigvis ikke medlem, men denne litt løsere tilknytning tar likevel fra oss så mye selvstendighet, at kanskje tiden er inne for å ta noe tilbake. Til dette skulle vi bruke vår nasjonaldag, om vi vil være en nasjon da. Ønsker vi å være europeere, ja så la da nasjonaldagen fare.
Kommunene sentraliserer alle småsamfunnene sine, staten sentraliserer alt de kan, og Brussel forsøker å samle all makt i den hellige EU- kommisjonen. Midt i dette sentraliseringsspøkelse sitter vi ,og har mistet råderetten over vår egen tilværelse. Idet vi mister følelsen å ha noe å si, mister vi også ansvarsfølelsen for fellesskapet. Da står vi tilbake med alle frihetene, og pliktene og ansvaret har blitt overtatt av statlige og kommunale myndigheter, som har vokst seg altfor store.
Wergelands frihetsimpuls kan vi finne igjen i barnet. Vi må alle igjen bli som det. Fri og modig, slik som Wergeland selv. Frimodighet må igjen bli et mål. De som bare vil forbli frie og ikke modige, kan slå seg sammen med dagens russ.
De utdeler premier for å slå ned en homo, for å bite en gammel dame i leggen, treffe et barn med egg i 17. mai-toget og andre ”modige handlinger”. Jeg leste forleden om noen morsomme russ i Kristiansand. For å få russekort måtte småbarn på Vågsbygd skole i Kristiansand spise kondomer, røyke og tungekysse med hverandre og med russen.
De måtte også spise snus, klatre på parkerte biler og hente russekort i en søppelcontainer. Den ble lukket med en gang barna hadde kommet seg ned i den. Det er noe å se opp til det!
PS. En nær, men perifer venn av meg ringte om jeg ikke bare kunne slappe av litt, og nyte nasjonaldagen og ikke blande EU, russ, homoer og sentralisering opp i denne fine dagen. ”Nei”, svarte jeg.
PETITER