Tar leken på alvor – 47 spørsmål og svar

I kategori: Nyheter

30/11/2011

HVEM?

Lena Jensen, leder i Foreldreutvalget for barnehagene (FUB)

HVORFOR?

FUB samler fredag og lørdag 120 foreldre til sin første konferanse

 

TEKST: LARS KLUGE

FOTO: JAN T. ESPEDAL

 

Artikkelen er hentet fra A-magasinet i Aftenposten

 

– Hvorfor har utvalget du leder gått imot mer læring i barnehagene?

– Foreldreutvalget har gått imot mer formell, og mindre uformell, læring. Barn lærer best gjennom lek, og i barnehagen skal det legges mest vekt på å lære sosiale ting, som å forstå at du må vente til det blir din tur. Barn som har lyst til å lære å lese eller skrive, må gjerne gjøre det, men barnehage skal ikke være skole.

– Bør det ikke bli mer skole, for å forberede barna på de tøffe kravene til utdannelse og kompetanse i fremtidens samfunn?

– Vi vil bevare den nordiske og norske barnehagemodellen der leken står i sentrum, og ønsker ingen «skolifisering» av barnehagene sånn som for eksempel i Frankrike. Se heller til Finland. De har barnehager som fokuserer på lek, og senere hevder elevene i skolen seg blant de beste i internasjonale sammenligninger.

– Dermed er dere barnehageforeldre på kollisjonskurs med utvalget som foreslo mer opplæring i barnehagene?

– Ja. Til neste år kommer en stortingsmelding som skal legge føringer for barnehagene i mange år fremover. Vi vil demme opp for en utvikling mot mer læringstrykk.

– Utvalget ville også ha egne individuelle planer for utviklingen hos hvert enkelt barn. Det er vel bra?

– Nei, vi synes det er en farlig vei å begi seg inn på. Sånne planer kan gjøre mer skade enn nytte, særlig hvis de som lager dem ikke har høy nok kompetanse. Og det er fortsatt altfor mange uten pedagogisk utdannelse blant de barnehageansatte. Vi ønsker ikke at det skal letes etter «hull» i barnas utvikling og lages rapporter som kanskje følger barnet videre. Bare de barna som har spesielle behov, skal kartlegges.

– Skal de bare leke i barnehagen, da?

– De skal lære gjennom leken. Barna skal lære å få en venn, og beholde en venn. Det er det aller viktigste.

– Hvorfor vil dere ikke ha gratis kjernetid?

– Vi vil ikke prioritere det nå. Andre ting er viktigere. Vi vil bruke pengene på å få flere ansatte med pedagogisk utdannelse, vikarer ved sykdom og etter- og videreutdannelse for dem som jobber i barnehagene.

– Foreldreutvalget for barnehagene ble opprettet i fjor. Hvorfor trenger vi nå et eget utvalg for barnehageforeldre?

– Av mange grunner. Pengene til barnehagene er ikke øremerket på samme måte som før. Det betyr at kommunene fristes til å bruke dem på andre måter. Vi må derfor få på plass et lovverk som sikrer barna og barnehagenes rettigheter, blant annet når det gjelder bemanning, areal, og så videre. De siste årene har vi opplevd en barnehagerevolusjon. Nesten alle barn går i barnehage, det er nå blitt en rettighet, ungene våre begynner tidligere i barnehagen enn før, og de er der i flere timer hver dag. Og vi som foreldre er helt prisgitt at de blir sett og tatt godt vare på. De er jo det viktigste vi har.

– Det klarer vel barnehagene uten foreldrenes hjelp?

– Vi har gode barnehager og dyktig personale, men det er ikke jobbet bevisst nok med foreldrenes deltagelse. Barnehageloven slår fast at foreldrene skal medvirke. Undersøkelser viser at de barnehagene der foreldrene er trukket med, fungerer best. Vi vet også at førskolelærerstudentene ønsker seg mer opplæring i hvordan de håndterer samarbeidet med foreldrene.

– Er ikke disse tingene sikret gjennom de lokale foreldreutvalgene?

– Ikke fullt ut. Ni av ti førskolelærer mener foreldrene er godt nok involvert, mens bare tre av ti foreldre mener det samme. Vi får en masse henvendelser fra foreldre om alt mulig, så vi er en viktig rådgivningsinstans. Vi kan også gå inn og hjelpe til der det har skåret seg mellom barnehagen og foreldre.

– Foreldre protesterer mot at de må delta på dugnad, altså arbeide gratis, i private barnehager som henter ut store fortjenester. Hva synes du om det?

– En undersøkelse viser at foreldre i private barnehager er noe mer fornøyde enn de i kommunale. Men forskjellen er ikke stor, og da er også de private som drives av ideelle organisasjoner med. Når det gjelder de kommersielle barnehagene, har vi sagt at hovedprinsippet må være at pengene som foreldrene og myndighetene betaler inn, skal gå til barna.

– Burde dere ikke vært demokratisk valgt av foreldrene med utgangspunkt i de lokale foreldreutvalgene fremfor å bli utpekt av regjeringen?

– Jo, men det ville krevd en landsomfattende organisasjon, og noe sånt finnes ikke. Alle syv i utvalget har selv barn i barnehagen, det er en betingelse. Og vi er alle mer enn vanlig engasjerte foreldre.

lars.kluge@aftenposten.no

 

Ni av ti førskolelærer mener foreldrene er godt nok involvert, mens bare tre av ti foreldre mener det samme.

 

Andre nyheter