Samfunnets utvikling

I kategori: Nyheter 2009

11/10/2009

Vi gjengir her en av kommentarene vi hår fått inn:

Jeg er mor til 3 barn mellom 1 1/2 og 5 1/2 år. Jeg er opprørt over samfunnets utvikling, der mor og hjemmets rolle i barns liv, ønskes å overtas av samfunnet! Jeg blir opprørt over utsagn av bl.a. SV- og Ap-politikere som hevder at “foreldrene holder barna sine borte fra barnehagen”. Direkte sitat! At jeg ikke skal bli møtt med respekt av beslutningstakerene i forhold til mine valg i livet, er ikke annet enn grelt og trist! Barna våre er blitt objekter i en kommunal og statlig økonomisk salderingspost, der “det beste” for mine barn er å gå i “store robuste enheter”. Politikerene i min kommune hevder faktisk det, at det de gjør, at å legge ned grendeskolen er det beste for barna mine! Nå tar vi grep selv og søker om å få etablert Montessoriskole i bygda! Dersom vi ikke får starte fra neste skoleår, vil vi som har førskolebarn nå holde hjemmeundervisning. De er 8 barn i det kullet!

Jeg har valgt å være mest mulig hjemme slik at barna mine kan få en trygg og rolig start på livet. De har begynt forsiktig i en korttidsbarnehage fra de er 3 år, 6 timer, 2 dager i uka. Stille og rolige morgener, uten stress, uten gråt ved avlevering og mulighet til å holde de hjemme, hvis de ikke er helt i form. Så blir det hevdet at mine barn er i en kategori der de lærer språket dårlig og ikke blir tilstrekkelig sosialisert! Det er blank løgn! Mitt eldste barn ligger meget langt fremme på de fleste fagområder, i tillegg til en oppsiktsvekkende empatisk evne, og meget sosialt anlagt. Han er nyskjerrig og sugen på kunnskap, og denne er heldigvis ikke kvalt enda av den offentlige skole! Han er godt innenfor målene i GREP av hva som forventes av en 2. klassing. Yngste datter på 1 år har langt over 40 ord i ordforådet sitt! Hun er langt fremme motorisk og viser gode sosiale ferdigheter i møte med andre! De er trygge og harmoniske barn! Min mellomste datter på 3 år er innenfor forventet på sitt årstrinn. Men til tross for dette har jeg hatt mistanke om at noe ikke stemmer! Jeg har siden hun var 6 uker (!) gammel sagt i fra på helsestasjonen, til helsesøster og lege og fastlege, at jeg tror barnet mitt hører dårlig! Jeg sa også i fra når hun begynte i barnehagen, men de merket ikke noe! Nå har jeg endelig blitt hørt og hun har blitt undersøkt av spesialist! I løpet av 2 uker lå hun på operasjonsbordet og har blitt operert i ørene! Jeg fikk hjem en datter som i løpet av en dag sa nye ord og begynte å snakke rent! Barnet mitt har vært svært tunghørt, mens det som har bekymret helsestasjonen har vært hennes matlyst, at hun er glad i mat og ligger over gjennomsnittet i vekstkurven! Hadde henvendelsen kommet fra barnehagen hadde den nok blitt tatt på alvor tidligere! Men barnehagen så altså ikke det jeg som mor så. Kan det være fordi jeg kjenner barnet best?

Det er nesten så en lurer på hva det offentlige i det hele tatt gjør godt for mine barn og barnefamilier! En barnetrygd som ikke er indeksregulert på mange år og en ussel kontantstøtte som ikke gir foreldre en reell valgmulighet i sammfunnets mas og jag etter materielle goder! Jeg mener jeg er best skikket til å oppdra mine egne barn! Jeg ønsker ikke at barna mine skal bli en del av en stor institusjonalisert mengde. Jeg ønsker å gi de muligheter til å vokse og gro og utvikle seg i sitt eget tempo til selvstendige og tenkende flotte mennesker! Det valget og ansvaret det innebærer tok jeg da jeg valgte å få barn! Hvorfor i all verden ellers skulle vi få barn? For å dyrke frem arbeidsmaskiner?

Andre nyheter