Vaskinering og omsorg

I kategori: Leders hjørne

04/12/2011

Nå skal det vaksineres mot oppkast og omgangssyke. Ifølge fagfolk tar det alt for  mye av foreldres tid og nattesøvn. Hvis barnet altså skal kreve så mye av foreldre, at det går utover det samfunnsøkonomiske, da får det virkelig være nok. En grense er det for hvor mye omsorg man skal ha for det lille barnet. Dessuten er jeg av den oppfatning, at det er altfor mye forkjølelse og hoste blant den oppvoksende generasjon. Det er altfor mange bakterier der ute, som smitter dem. Vi må nå en gang for alle bekjempe bakteriene, ellers vil de voksne bli så slitne av alt dette barnestellet, at de blir mye mindre produktive. Hvis ikke dette er mulig, for vi opprette noen barnebinger, hvor barn kan passes på uten kontakt med menneskelige smittebærere. Når det går an å ha oppdrett av høner, uten at de noensinne har vært i kontakt med mennesker, så er det vel fullt mulig å gjennomføre dette med oss også. Det sies at det eneste problemet med disse hønefjøsene er at det dør en del individer av mangel på menneskelig kontakt. Det er jo seriøse forskningsrapporter, som konkluderer med at høner verper mer, hvis bonden går rundt og småpludrer litt med dem.
 
Jeg tenker også på all den tid som går med til bleieskift. Det må da gå an også for barn å få en utlagt tarm, som tømmes en gang i døgnet. Tenk hva vi ville spart av bleier, eller altså papir. Vi ønsker da å være miljøvennlige, og forbruke minst mulig av regnskogen. Jeg blir for øvrig veldig irritert og provosert, når folk ber meg unnlate å printe ut deres mail, for å spare ressurser.  Forleden dag fikk jeg en mail fra miljøetaten i kommunen. ”Vi drar på helgeseminar til Tenerife. Vennligst ikke skriv ut mailen. Tenk miljø” Jeg har regnet litt på det. I forhold til flybensin og diverse andre faktorer kunne jeg skrive ut mailen på 385 millioner 297 tusen og  849 ganger. Jeg synes man tenker litt smalt og nøkternt i miljøavdelingen. Kanskje de også bør vaksineres, eventuelt bli hjemme hos barna sine, for å støtte litt opp om omgangssyken. Det kan mange ganger være hyggeligere å trøste og pleie sine barn, enn  å gjøre meningsløse oppgaver for kommune og næringsliv. Det er jo stort sett ikke samfunnsnyttige oppgaver man gjør uansett. Man kan ofte gis et skinn av at man er viktig, men stort sett er man vel bare et lite tannhjul i et velfungerende sykt samfunnssystem. Vi ender likevel alle på et pleiehjem, hvor vi blir nødt til å både bruke bleier og kanskje vi til og med må kaste opp. Jeg regner med at vaksinene ligger klare.
 
Hans Flaaten

Andre nyheter