Leders hjørne

Hans Flaaten har arbeidet mot instisjonalisering av barndommen de siste 25 årene. Han er utdannet førskolelærer, og har arbeidet i barnehave siden 1970. Han er initiativtager til Allianse for en god barndom, og er idag leder av denne alliansen. Han er styrer i Arken barrnehave i Moss.

15.desember

 

Vi nærmer oss jul og det er tid for julebord og julepresanger. Julebord har etterhvert blitt en slitsom affære. Det er ikke bare et eller to julebord lenger. Jeg har snakket med noen som har vært på opptil syv julebord allerede, og jeg skriver 15. desember. Det er nesten obligatorisk å gå på firmaets julebord. Der kan vi møtes på en mer uformell og personlig måte. Vi kan lette litt på tungebåndet og kanskje få litt bedre kontakt med sjefen og de andre ansatte. Det er mye som tyder på at det er noen som letter litt for mye på det daglige presset. En undersøkelse som det såkalte karrierenettverket vault.com har foretatt, viser at 57% av de ansatte har vært fulle på et julebord. Hele 68% har dummet seg ut, eller sett andre dumme seg ut på den årlige festen. I undersøkelsen kommer det frem under spørsmålet, hva som har vært den mest pinlige situasjonen, en del noe spesielle historier.

- min kollega spydde ned i kjolen min
- en mann ble så full at han begynte å kaste glass på veggen for å drepe en flue
- en av eierne i bedriften ble full, gikk opp på scenen og sang karaoke, og avsluttet det hele med å dra ned buksen og vise herligheten.

Det høres for meg ikke spesielt hyggelig ut, men kan kanskje være til glede og latter for andre. I vår moderne tid kreves det vel av oss at vi må tolerere og akseptere det meste. Jeg kan jo ikke være skråsikker på at det er jeg som innehar sannheten om hva som er en god julebordkultur. Og hva som er morsomt er i høyeste grad individuelt. Det har jeg hørt av min datter på 22 som serverte hos en finere Bærumsfamilie. Der drakk fintfolket en god del flasker med champagne før de gikk til bords, og de lo mye når de satte seg. Det var noen som hadde problemer med å få i seg lutefisken, men de fleste klarte å slafse den i seg med baconfettet siklende ned i halsgropen og ertestuing rennende ned på smokingen Min datter på 22 fortalte meg at det ikke ble utvekslet et eneste fornuftig ord så lenge hun serverte dem. “Når vi har fester går det ganske vilt for seg,” sa hun, men et slikt lavmål hadde hun ikke vært vitne til. Jeg er glad for å høre det, og det viser seg dessverre at ungdommen kanskje er vel så kulturelle som sin foreldregenerasjon.

Kanskje er det viktig for mange å trene på det å spise julemat, for å vite hvor mye ribbe man kan få ned gjennom halsen, og hvor mye øl og akevitt man kan drikke uten å trekke ned buksa, og vise seg frem for sine ansatte. Idrettsfolk setter seg jo i høydehus for å akklimatisere seg for å være klar for de store mesterskapene. Det er vel da kanskje ikke så rart at mange må øve seg før den virkelige store festen.

Etter, og innimellom, alle julebordene må man ikke glemme å handle julepresanger. Det er etterhvert et stort utvalg av dem. Upraktiske ting man kan gi til en man er glad i. Det er også mye man kan ønske seg nå for tiden, som har vært litt uvanlig i tidligere tider. En av venninnene til min datter hadde skrevet silikonpupper på ønskelisten sin, og kunne ikke forstå at moren og faren reagerte. “Din flatbrøsta, gammeldagse hurpe!” hadde hun skreket til moren sin. “Vil du ikke at jeg skal ha like stor selvtillit som venninnene mine?” ropte hun til faren.

I Frans av Asissis bønn står det skrevet at det er ved å gi at du får. Er det derfor vi gir bort så mange julepresanger? Jeg har så godt som sluttet å gi presanger. En til hver av barna. Det får holde. Det triste er jo selvfølgelig at jeg selv bare får tre presanger under juletreet. Jeg har blitt kvalmere og kvalmere for hver jul, og skjønner de som drar til Syden for å slippe hele greia. Det er jo et kjempebra alibi for ikke å bli bedt bort på julaften til svigerforeldrene, på 1. dag til bestemor, på 2. dag til broren sin og på 4. dag til søsteren. Jeg har gått inn i de asosiales rekker og sier konsekvent nei til alle som ber meg. Da har jeg en liten mulighet for å feire jul, og prøve å forstå littegrann av hva julen er og hvilket budskap det ligger i at Jesusbarnet ble født i en stall.

Det er nok ikke tilfeldig at barnet ble født i en enkel stall av enkle mennesker. Man trenger kanskje ikke studere så mye mer på det, hvis bare man kan ta dette lille tegnet; at enkelhet ikke er å forakte.

De små barna har en intuitiv forståelse av julen, tross i at de blir overøst med pakker, glitter og stas. Historien om stallen og barnet og hyrdene på marken går rett inn. De har forstått at fødselen i stallen er et symbol på at vi som mennesker må fødes på nytt og på nytt, hver eneste dag, hvert eneste år. Vi kan ikke forbli i en siklende orgie av gaver, lutefisk og ribbefett.

 

Hans Flaaten

 

 

 

12.desember

Debatten om ultralyd raser i mediene for tiden, nå når meierismøret er på vei inn i butikkhyllene igjen. Det kan se ut som om det er mange andre handicap enn å ha Downs syndrom. Hvis alle med et handicap skulle bli sortert bort på fosterstadiet, hadde det ikke vært mange av oss igjen. Jeg er under middels høy, og rekker ikke opp til alt, og har dårlig utsyn i store forsamlinger. Jeg er  derimot ikke tykk og går ikke på lavkarbo, og trenger ikke å hamstre meierismør. På det område føler jeg meg i godt lage. Fedme er ikke for meg problematisk. Noen føler det dessverre som et handicap. De finner ikke stort nok tøy, de svetter for mye når de trimmer og de trenger altfor mye og dyr mat.  Hva med svaksynte og andre former for fysiske handicap. Er det noe vi burde selektere bort?

Etter hvert vil kanskje vitenskapen kunne finne ut hvem som har hvilke evner før de er født. Skal vi avslutte de svangerskap, ta bort  individer inne i maven hvis de har evner vi ikke liker. Hva er det med akkurat Down syndrom som favoriserer dette til å være et handicap, som skal raderes bort? Er det fordi disse oppfattes som litt blidere enn oss andre. Er det fordi de er ærligere enn oss såkalte normale? Kanskje det er fordi de er mer åpne og ikke har så mange hemninger som oss? Jeg bare  spør. Koster de samfunnet mer enn andre? Jeg tror ikke det. De gjør ikke så mye galt så vidt jeg vet. De som sitter i råd og nemder og vurderer om disse menneskene skal tas livet av eller ikke tjener de penger på det de driver med. Er de en utgiftspost?  Jeg bare spør. Hvis jeg skulle velge om jeg skulle arbeide sammen med en politiker, en ensporet forsker, en kjapp ung ekspansiv næringslivsjapp eller en med Downs syndrom, er valget veldig enkelt. Jeg trives best med de som er ærlige. De fleste av oss som ikke har Down syndrom har nok et handicap med det å være litt uærlige. Noen er også litt trangsynte. Når man foreslår bot på 2800,- (som en fremskrittsrepresentant i Kristiansand gjorde) for å gi til tiggere, da må man jo begynne å lure litt. Jeg leser også i avisene at det finnes voldelige folk der ute. Nei jeg holder på at  det å ha en psykisk utviklingshemmet og gjerne en med Downs syndrom på arbeidsplassen er et løft og en glede som ikke kan byttes i høyere lønn eller mer fritid.  Derfor har jeg til enhver tid passet på å ha en slik ”handicappet” sammen med oss andre handicappede på min arbeidsplass.

Skal man diskutere ultralyd, bør man ikke diskutere om man skal bruke den til å finne individer, som man vil ta livet av i mors liv. Dermot bør man kanskje begynne å forske på hva ultralyden gjør med fosteret. Vi vet etter hvert at fosteret oppfatter mye rundt seg. Lyder og musikk og stråler oppfatter det veldig tidlig. Det er gjort mye forskning om farene ved å stråle ultralyd inn på fosteret. De færreste våger å snakke om det.

Tror man virkelig at fosteret er en robust skapning som tåler det meste?

Jeg lurer ofte på om de som er villige til å selektere mennesker er utsatt for litt for mye ultralyd.

Etter nærmere ettertanke kan det ikke stemme. Adolf Hitler ønsket jo å selektere mennesker, og på den tiden fantes det ikke ultralyd.

 

Hans Flaaten

4 desember

 

Nå skal det vaksineres mot oppkast og omgangssyke. Ifølge fagfolk tar det alt for  mye av foreldres tid og nattesøvn. Hvis barnet altså skal kreve så mye av foreldre, at det går utover det samfunnsøkonomiske, da får det virkelig være nok. En grense er det for hvor mye omsorg man skal ha for det lille barnet. Dessuten er jeg av den oppfatning, at det er altfor mye forkjølelse og hoste blant den oppvoksende generasjon. Det er altfor mange bakterier der ute, som smitter dem. Vi må nå en gang for alle bekjempe bakteriene, ellers vil de voksne bli så slitne av alt dette barnestellet, at de blir mye mindre produktive. Hvis ikke dette er mulig, for vi opprette noen barnebinger, hvor barn kan passes på uten kontakt med menneskelige smittebærere. Når det går an å ha oppdrett av høner, uten at de noensinne har vært i kontakt med mennesker, så er det vel fullt mulig å gjennomføre dette med oss også. Det sies at det eneste problemet med disse hønefjøsene er at det dør en del individer av mangel på menneskelig kontakt. Det er jo seriøse forskningsrapporter, som konkluderer med at høner verper mer, hvis bonden går rundt og småpludrer litt med dem.

Jeg tenker også på all den tid som går med til bleieskift. Det må da gå an også for barn å få en utlagt tarm, som tømmes en gang i døgnet. Tenk hva vi ville spart av bleier, eller altså papir. Vi ønsker da å være miljøvennlige, og forbruke minst mulig av regnskogen. Jeg blir for øvrig veldig irritert og provosert, når folk ber meg unnlate å printe ut deres mail, for å spare ressurser.  Forleden dag fikk jeg en mail fra miljøetaten i kommunen. ”Vi drar på helgeseminar til Tenerife. Vennligst ikke skriv ut mailen. Tenk miljø” Jeg har regnet litt på det. I forhold til flybensin og diverse andre faktorer kunne jeg skrive ut mailen på 385 millioner 297 tusen og  849 ganger. Jeg synes man tenker litt smalt og nøkternt i miljøavdelingen. Kanskje de også bør vaksineres, eventuelt bli hjemme hos barna sine, for å støtte litt opp om omgangssyken. Det kan mange ganger være hyggeligere å trøste og pleie sine barn, enn  å gjøre meningsløse oppgaver for kommune og næringsliv. Det er jo stort sett ikke samfunnsnyttige oppgaver man gjør uansett. Man kan ofte gis et skinn av at man er viktig, men stort sett er man vel bare et lite tannhjul i et velfungerende sykt samfunnssystem. Vi ender likevel alle på et pleiehjem, hvor vi blir nødt til å både bruke bleier og kanskje vi til og med må kaste opp. Jeg regner med at vaksinene ligger klare.

Hans Flaaten

 

23.november

 

21.november

“Det man ikke vet har man ikke vondt av” heter det jo. Det er kanskje ikke alltid like fornuftig å følge denne litt enkle og naive regelen. Til enhver tid er det vel slik at man ikke helt vet konsekvensene av det vi driver med. I vår tid er det kanskje spesielt farlig, for verden går fortere og fortere. Det er stadig ny teknologi, og det finnes opp mye, som vi ikke vet helt hva fører til. På 70tallet fantes det mange plantevernmidler som folk var skeptiske til. Mye gift. Alt var godkjent av både mattilsyn og helsedepartement.

De som skrek opp, ble nærmest ansett som gale. Få år senere var de samme stoffene kreftfremkallende og forbudt. Slik har det vært med mye. Nå  viser det seg altså at 3D titting kan være skadelig. Det er jo litt dumt, hvis alle etterhvert skal få dobbeltsyn. Eller kanskje det er nettopp det vi trenger. Dobbelt syn, for å se på saken i det minste to ganger, før man setter en ide ut i verden. Det er veldig greit med trådløst nettverk, men det er ingen i verden, som virkelig aner konsekvensene av det. Likevel blir det installert i alle skoler og barnehaver.  Det skal et godt syn til for å holde seg oppdatert med alt.

Nå kan danske øyeleger operere øynene dine til å se enda skarpere enn det Vår Skaper har skapt dem til. I forbindelse med andre øyeoperasjoner har man nå oppdaget at man kan gå inn i iris å manipulere noen dingser på netthinnen, som gjør det slik at du får et såkalt supersyn. Dette passer bra for vår postmodernistiske supertid, hvor fler og fler ønsker å være supermennesker. Jeg leste for noen dager siden en artikkel i Finansavisa, som beskrev IT-miljøet i Silicon Valley. De unge rike dataguruene, som jobber 18 timer i døgnet, piffer seg opp med kokain i arbeidstiden, røyker hasj hele dagen, og roer seg ned med heroin på kveldstid. Det må vel kalles å være supermennesker. De sniffer kokain som om de skulle være hunder, og nå skal altså vi nordmenn få muligheten til å se som en ørn, og kanskje etterhvert lukte og høre som en hund.

Jeg sitter og tenker på om dette supersynet er til det beste for mennesket, eller om det kan ha noen negative bivirkninger. Som overlegen i nitimen sa ”Det er klart det er forbundet med fare å ta en hvilken som helst øyeoperasjon. Noen prosent går galt.” Dette synes jeg høres skummelt ut. Det ville jo være veldig trist å bli blind, i forsøket på å få et supersyn. Hvem er det da som kunne trenge dette supersynet? Politifolk kunne selvfølgelig ha nytte og glede av det, når de er ute og leter etter innbruddstyver og asylsøkere som har rømt fra mottaket. Politikere kunne jo absolutt i mange tilfeller ha trengt det, men legen på radioen presiserte at de som allerede hadde et svekket syn, ikke kunne få noe supersyn. Da forstår man jo at denne operasjonen ikke kan utføres på eksisterende politikere. Man kan ellers tenke seg at kirurger og spesielt den nye kosmetikk-kirurgien kan trenge leger med et veldig skarpt syn. Jeg har lest både i Dagbladet og i Se og Hør, at middelaldrende damer og andre damer, som har villet ordne litt med puppene sine, har fått deformert dem til det ugjenkjennelige. Til og med brystvorter har blitt fjernet, og det må antakeligvis ha noe med synet å gjøre. Andre leger har skåret av tynntarmen istedenfor blindtarmen, tommeltotten istedenfor lillefingeren, og stortåa istedenfor lilletåa. Noen har sågar tatt og amputert høyrebeinet istedenfor venstre. Dette er i aller høyeste grad en yrkesgruppe som kunne trenge dette nye supersynet.  Det jeg derimot lurer veldig på, er om dette supersynet vil medføre flere og sterkere sanseinntrykk. I så fall vil jo den menneskelige organisme motta mer enn vår skaper har skapt oss til å motta. Det er dette som er min store bekymring. Det sies at problemet med høreapparater er at alle lyder kommer inn. Ingenting filtreres. Du kan ikke velge hvilke lyder du vi ha. Den menneskelige organisme er så finslig innrettet at den altså velger bort de lydene den ikke ønsker. Er det på samme måte med synet? Velger vi ikke se, det vi ikke ønsker å se?

Tenk om vi skulle få muligheten til å få superlukt og superhørsel. Supersyn vil koste et sted mellom 30.000,- og 500.000,- kroner. Superlukt blir betraktelig dyrere, men kunne vært bra for både tollere og syndere. Det er litt rart at vi etterhvert kanskje velger å bli som en hund. Et hundeår er 7 menneskeår. Kanskje vi også etterhvert ønsker å telle årene våre i hundeår. Da er jeg pr. dags dato 350 år. Det er supergammelt, og jeg ser jo slett ikke så gammel ut. Hvis jeg er riktig heldig kan jeg bli kanskje 666 år. 666 er dyrets tall i Johannes Åpenbaring, den siste bok i det Nye Testamentet. Kanskje man bør ta en liten titt på det i disse regntunge tider, hvor mennesket strever og strever for å bli Gud. Gud er antakeligvis ikke bra nok det heller. Kunne man, ville man vel helst blitt en Supergud.

PS. En nær, men perifer venn av meg ringte og spurte hvorfor jeg hadde så mye i mot fremskrittet. Jeg svarte at alt som er dødt, er synlig for menneskets øye. Det levende vil for evig og alltid forbli usynlig.

 

 

19. November

I forbindelse med  at danske barnehaver vil utstyre barnehavebarn med armband med elektroniske chips, måtte jeg finne frem en liten sak, som jeg skrev for ti år siden. Jeg tror i disse tider, at det er viktig å sette armband med chips på alle de individer, som ønsker å sette chips på folk. Da vet vi til enhver tid hvor de er. Vi må det, for de driver med mye ulumskheter. Jeg snakket med en venn av meg en dag. Når han skulle hente barnet sitt I barnehaven, var det ingen som visste hvem det var. Det var bare svenske vikarer der den dagen. Da blir jo livet vanskelig. Det er mange problemer I barnehavesamfunnet for tiden. Jeg tror forøvrig, at barnehavene har blitt litt for store, hvis personalet ikke vet hvem som er der og hvem som ikke er der. Som sagt. Hvis ikke vi skal ha elektroniske øyne på alle de som har ideer om overvåking, tror jeg det er en fordel å ha et årvåkent blikk på dem. De er mange, de har makt og de er litt skumle å ha med å gjøre.

 

Krølle 45372819

Jeg hørte til min forbauselse at halsbånd for hunder og katter har blitt umoderne. “Nå bruker vi datachips,” sa en dyrlege på nitimen. “Vi bare sprøyter inn en mikrochip under huden på dyret.” Halsbånd er en sagablott. Blir katta di borte, og noen finner den, kan de bare dra til nærmeste politistasjon. Der vil man kunne oppspore dyrets identitet med et spesialinstrument. “Vi bare søker inn i pelsen, så finner vi identitetsnummeret. Deretter kan vi finne kattens navn, hvem som eier den og kattens boligadresse i et internasjonalt register på internett” sa dyrlegen.

Det er enestående hvor langt verden har kommet tenker jeg, når jeg vet at halvdelen av klodens befolkning har litt for lite mat, og at det sitter 2 millioner fanger i amerikanske fengsler. Halve Norges befolkning! Det finnes altså internasjonale registre for hunder og katter, og for alt jeg vet; marsvin, undulater, hvite mus og ildere. Hvis du eksempelvis mister katten din på Balaklava i Moss, og den blir funnet i Keiserstrasse 14 i München, er det veldig enkelt og finne eieren, så sant den har en liten databrikke under pelsen.

Hva er det som er så galt med vanlige halsbånd med nummer og navn. Jeg synes det er praktisk og greit og bare ringe et telefonnummer . Hvorfor skal alt bli så forbaska komplisert og avansert? Står det “Krølle 45372819”, så ringer jeg til Krølles far eller mor, og da er jo alt greit. Mange av de moderne fremskritt ser for meg ut til å være tilbakeskritt. Dyrlegen påpekte at det var andre måter å merke dyr på, men han nevnte ikke med et eneste ord de kjære og gode halsbåndene. Man kunne derimot svi et nummer inn i kattens øre, men han ville ikke anbefale dette, for det var ikke så mange som tittet inn i kattens ører, når de fant en. Dessuten vet vi jo at hannkatters ører mange ganger kan være delvis borte, grunnet kamp med en av de andre kattegutta i nabolaget. Møter du en bedende, sulten og melketørst katt på trappa, som har kommet bort fra matmor og matfar, så er det altså best og lete etter en mikrochip.

Er dette bare et forvarsel om hva som kommer? Vi leser jo i avisen at seriøse stortingspolitikere ønsker å koble sendere på pedofile og andre som man trenger å holde litt ekstra øye med. Tenk så praktisk det ville være og istedenfor å lete etter rømte fanger eller andre som makten ville snakke med, og bare finne dem ved hjelp av en liten mikrochip. Asylsøkere for eksempel, som noen ganger kaster passet sitt for å skjule sin identitet, ville fort blitt saumfart med dyrlegens lille instrument under pelsen, og han som kalte seg Ali Ben Gurion, ble plutselig Ruben Ratskjaj. Da ville det bli slutt på forsøk på å lure tollere og fremmedpoliti. De ville sjekke kartoteket på internett, og vips ville de finne enhver identitet. Da hadde vi blitt kvitt alle de som forsøkte å tjene seg rike på falske pass, og tollmyndighetene hadde ikke trengt og sitte og stemple og stemple, og bruke masse trykksverte for mange penger.

Legger man alle pass oppe på hverandre ville denne stabelen nå 3777749994884 km opp i atmosfæren. Man hadde derfor trengt mindre papir i verden, og således kunne man bevart enda mer av den stadig omtalte regnskogen. Det er altså miljømessig riktig å gå inn for mikrochipen. Det er en nyvinning, en moderne, effektiv og menneskevennlig identifikasjonsmåte både for katter, dyr og mennesker.

PS. En nær, men perifer venn av meg ringte og spurte meg hvorfor jeg var så paranoid, som virkelig trodde at slikt noe kan skje. Jeg svarte at jeg ikke ennå hadde funnet årsaken til min paranoia, men at det er seriøst arbeidende mennesker som arbeider for at vi skal få sprøytet inn en liten mikrochip med identitetsnummer inn under pelsen, som samtidig er ditt telefonnummer for evig og alltid. Deretter tok jeg opp pusen min, og klødde den bak øret til den begynte å male

17. November

Hva er det egentlig som har skjedd i den norske skole. Barn blir plaget med lengre og lengre skoledager, og de lærer mindre og mindre. Det er rart. Ligger det et underliggende skjult ønske, om at barn skal bli kunnskapsløse. Man vet jo at kunnskap er makt. Er den oppvoksende slekt en trussel mot en ensrettetstatsmakt? Jeg har en sønn på 9, som klager over lange skoledager. Jeg skjønner han godt. Han synes han får altfor lite frisk luft og fysisk aktivitet i løpet av en dag. Jeg er jo helt enig. Han vil gå på skolen fra 9-12 eller 12-15 sier han. Jeg tenkte litt tilbake på min egen skolegang i 60 åra. Jeg hadde tre timer om dagen frem til jeg var 10. Jeg trøster meg med at jeg valgte å arbeide med barn før skolealder. De er ennå kloke og sunne.

 

Jeg taler helst med barn
-thi om dem
tør man dog håpe,
at de kan blive
Fornuftsvesener,
men de,
der er blevene det-
Herre Jemeni

-Søren Kierkegaard-

 

 

15.november

Mann og kvinne samme kjønn?

 

En kvinne er født med samtlige egg som hun skal slippe en gang i måneden. Mannen derimot må produsere millioner av sædceller hver eneste dag. Kan man forestille seg at dette medfører store forskjeller i mannen og kvinnens liv? De som ikke ser dette, bør enten ta et kurs i logisk tenkning eller bli likestillingsminister. Alternativt opprette en barnehave, slik som den kjønnsnøytrale barnehaven i Sverige. Her har man ikke bare slettet ut begreper som gutter og jenter. Her gjør man det grundigere. Jeg synes spesielt det med å blande leker er et godt initiativ. Man blander altså gutteleker og jenteleker. I kassen med togskinner, kan man altså risikere å finne dukker. Pedagogene har tatt tak, og helt umerkelig sneket myke verdier inn i det maskuline harde grusomme guttemiljøet.(Du må unnskylde meg, men jeg mistenker jo alle de som driver med dette sludderet for å være kvinner, som ikke liker det maskuline, eller menn som ikke liker det feminine.) Leker man altså med togskinner , kan man risikere å finne en dukke. Den kan jo brukes til eksempelvis en jernbanestasjon, en bakketopp eller en Bastøferje. Jeg tror for min del at dukkene skal være på dukkerommet, og at barna kan leke med dem der. Det er jo litt respektløst å bruke en dukke til en stasjonsbygning. På en måte er det jo bedre å snike dukkene ned i kassa med togskinner enn å legge dem i ball-bingen. Det vil jo ikke ta seg godt ut å se baller og dukker fly veggimellom. Enda verre ville det være og putte klossekassa inn i ball-bingen. Slikt blir det skader av. Jeg tror at det kan være greit å skille lekene litt. Det er greit med et klosserom, et ballrom og et dukkerom. De som synes det er veldig viktig at alt skal blandes sammen i feminismens tegn, tror jeg kanskje skal velge andre yrker, eventuelt oppsøke psykolog. En skikkelig psykoanalyse hadde kanskje vært tingen.

 

Jeg tror kvinnen har mange gode egenskaper, som mannen ikke har.

Jeg tror at mannen har mange gode egenskaper, som kvinnen ikke har.

P.S  Jeg var nede ved vannet en sommer med min 3 årige sønn. Jeg så han lekte med noen barn i vannkanten. Jeg spurte ”hvem var det du lekte med der nede” vet ikke” svarte han. ”Var det en gutter eller jenter da”, sa jeg . ”Vet ikke, det var ingen som hadde klær på seg”.

 

Hans Flaaten

 

13. November

 

De fleste vet jo at det står dårlig til i norsk skole. Rekrutter til førstegangstjeneste ble testet på en avgangseksamen i matte for barneskolen( 7.klasse fra 1970.) 50% strøk.  Da kan man vel slå fast at den moderne pedagogikk er feilslått. Det er ikke nok med dialogmøter, gruppearbeid, inkludering, empatisamlinger og toleransekompetanseutvikling. Man må nok faktisk lære ting og øve på dem, hvis man skal bli god til noe eller ”god på” som det heter nå for tiden. Tro det eller ei. Vår kunnskapsminister Kristin Halvorsen har nå også oppdaget dette, og da er det på høy tid med tiltak. Jeg sitter med planen i hånden, og er usikker på om jeg skal le eller gråte. Jeg velger å ta det med et smil. Jeg synes det er så greit å forholde meg til Berlusconi. Han er bare et helt vanlig menneske med helt vanlige menneskelige egenskaper. Norske politikere, som later som de vet noe, har jeg det vanskeligere med. Kristin Halvorsen ble flyttet fra finansminister-jobben til kunnskapsminister, uten å ha greie på noen av delene. Dette er bare mulig i et moderne demokrati.

Nå tar hun tak. Jeg sitter og leser ”Avtale om kvalitetsutvikling i barnehagen og grunnskoleopplæringen” Du kan være helt sikker på at dette dokumentet kommer til å få store følger. Det får du bekreftet allerede i de første linjene. Der står det å lese. ” Denne avtalen er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjering og kommunesektoren. Partene skal arbeide for en aktiv styringslinje, der nasjonalt og kommunalt kvalitetsarbeid samordnes for å aktivere medansvar, gjensidig respekt, forpliktelse og felles ambisjoner.” Dette må du jo bli resultater av.

I punkt 5 skal man arbeide for å utvikle barnehaver og skoler som kunnskapsorganisasjoner. Skolen skal altså bli en kunnskapsorganisasjon. Mener man med dette at man skal lære ting på skolen. Forøvrig ser det ikke ut til at skolemyndigheter og de folkevalgte ikke har tatt innover seg, at det å pøse intellektuell kunnskap inn i små barnehjerner skader deres intellektuelle utvikling. Først må man være utvokst i hjernen, deretter kan man så smått begynne å gi den noe å tygge på. Kristin Halvorsen er nok av den mening at hjernen er ferdig til bruk idet barnet har forlatt skjeden. Hjerneforskere derimot mener noe helt annet. Å senke skolealder til 6 år er nok det mest kunnskapsløse kunnskapsdepartementet har gjort til nå.

I punkt 8  foreslås lederutvikling og kompetanseheving i barnehave og skole. Dette har jeg selv følt på kroppen. Ved det årlige besøket fra myndighetene i vår barnehave er stort sett alt bra. Det punktet vi får anmerkning på, er at vi er for lite på kurs, slik at vi ikke utvikler oss. Vi har for få kursbevis å vise til.  Nå derimot har jeg tatt tak. Vi har hatt matkurs for foreldre og personale. Selv har jeg leiet inn landslagstrener i skøyteteknikk Audun Svartdal for å forbedre meg til vinterens renn.  Ellers kurser jeg meg selv i iMovie og iDvd og det å bli et snillere menneske.  Jeg synes punkt 12 er spesielt interessent. ”Arbeide for å styrke kunnskapsgrunnlaget og styringsdialogen av kvalitet og skoler” Det jeg er spesielt glad og lykkelig for, er at styringsdialogen  for utvikling av kvalitet er på plass. Partene er enige om å arbeide innenfor de målene som er skissert her frem til 31.desember 2012 står det til slutt.

Avtalen er signert bekreftet og underskrevet. Dette kan vi være sikre på for det står helt til slutt at arbeidet årlig skal evalueres av partene i forbindelse med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren. Årlig, altså helt frem til 2013. Det blir vel ca. en gang det etter min hoderegning.

Bare så dere vet at Kristin Halvorsen er seriøs. Dette er noe hun virkelig skal ordne opp i. Hun sa det på skjermen, og hun virket veldig alvorlig. Avtalen er underskrevet av partene med fyllepenn.

 

Kristin Halvorsen(kunnskapsminister) og Havdan Skard (leder KS)
11. November, 2011
Nå ønsker Audun Lysbakken å danne barselgrupper for menn. Jeg vet ikke om han har tatt seg bryet med å undre seg over hvorfor barselgrupper eksisterer i verden. Jeg tror i det hele ikke at Audun Lysbakken undrer seg så mye. Han foretrekker å skravle om sine egne ideer, for deretter å få litt oppmerksomhet i media. Jeg tror kanskje at kvinner som akkurat har født opplever mange ting med kropp og sjel, som de har behov for å snakke med andre kvinner om. Kanskje helst kvinner i samme situasjon. Derfor barselgrupper. Herr Lysbakken har nok lite å tilføre dem. Men Lysbakken er “radikal” og litt hipp. For noen uker siden var det amming som var temaet. Han stilte seg skeptisk til amming. Der fikk han så mye motstand fra verden rundt seg at det ble fort veldig stille. Det var nok en fornuftig patikollega, som ba han holde kjeft. SV ønsker tross alt ikke å miste alle sine velgere. Det holder at de er litt under sperregrensen. Hva er det Audun Lysbakken har tenkt å snakke om i barselgruppen sin? Kanskje man kan diskutere hvilke bleier som er de beste, og på hvilken måte man skal holde tåteflasken. Hvilken smukk som fungerer best er kanskje også viktig å ta opp til debatt. Hva gjør vi gutta, når babyen har mye luft i maven, og hvem drar vi til, når vi ikke orker mer spebarnstell. Jeg lurer ofte på om  Audun Lysbakken spiser for mye soyaprodukter. Nyere forskning viser at menn som spiser for mye av den slags tar opp mer østrogen, altså kvinnelige hormoner. Hvis kvinner og menn skal være likestilt, så tror jeg det viktigste er en porsjon selvinnsikt og ærlighet. Mann og kvinne er veldig forskjellige, og behovene er også veldig forskjellige. Det må vi akseptere for å kunne sette pris på hverandre. Barselgrupper er definitivt et behov som de fleste menn ikke har.

 

Hans Flaaten