Tollere og syndere

I kategori: Hans Flaatens petiter

26/09/2011

Nå har Ola Nordmann skjønt at det skjer noe ute i Europa. Det tar lang tid før makthaverne reagerer, men når de endelig reagerer, da reagerer de så veldig. Det skal ikke slippe inn en eneste liten bakterie til kongerike Norge. Alle skal kroppsvisiteres når de har vært på svenskehandel. Det er de reneste narkotikakontroller ved Svinesund for tiden, og mange vet kanskje at det letes etter narkotika på alle tenkelige steder i bilen og alle hulrom på kroppen. Denne munn- og klovsyke skal ikke slippe inn i vårt fedreland. Vel har vi ventet lenge med å reagere, men nå bevilges det anselige beløp til bekjempelse av denne djevelske sykdom.

På hvert et norsk fergested kan du observere tollere og antakeligvis også syndere. I Telemark hvor jeg for tiden kamperer er det satt opp skilt, som minner om faren for skotske og walisiske saueklippere. De fleste bruker disse spesialklipperne i vårt fylke. Det man antar er at de ikke har vasket seg godt nok før de satte seg på ferga fra Newcastle, og enda mindre at de har rengjort utstyret sitt før de ankommer Seljord. Norske veterinærmyndigheter tar ikke sjansen på at de ikke er informert om munn og klovsyken fra det landet de kommer fra. Matpakker med skinke og andre ulumskheter blir beslaglagt på enhver liten grensepost fra Lindesnes i Sør til Kirkenes i Nord. Det er mye mat som har endt opp på tollernes kontorer de siste uken. Jeg sitter og lurer på hva det skjer med alt det som blir beslaglagt. Spises det, brennes det eller blir matpakkenes skjebne den samme som når kugalskapen rammet Europa for noen måneder siden. Da sendte vi alt det syke kjøttet til sultne barn i et sultende Nord- Korea, som en del av u-hjelpen. Det skal liksom ikke være tvil om Europas hjelpsomhet til, sultherjede områder.

Jeg tenker på måkene. Måkene som man alltid ser følge etter de store båtene fra Danmark. Jeg lurer på om danske måker stopper på grensen og flyr tilbake med sørgående ferger, eller om de rett og slett er uten nasjonalitet, og ferdes fritt i verden uten pass og nasjonalt stempel. I så fall bør Norge ta dette opp i en av de mange internasjonale fora, som vi er medlem av. Jeg foreslår at danske måker kan males rød og hvite, og at våre svenske måkebrødre males i gult og blått. Vi i Norge beholder de hvite og rene selvfølgelig. Hvite og rene som oss selv, som Dr. Brundtland ville utrykt det.

Alt dette får meg til å tenke på mine fire år i rengjøringsbransjen. Da vasket jeg blant annet på tollkontoret på Fornebu Lufthavn. Jeg var ung og idealistisk, og var god venn med tollerne, som jeg daglig gjorde rent for. De satt og koste seg mellom hver gang de var ute og sjekket nye reisende, og tok etter hvert meg for gitt, der jeg vasket under stoler og bord rundt bena deres, mens de bare løftet på beina for å slippe meg til.

Det var ved en slik anledning at jeg hørte noen ord, som skulle ta fra meg troen på at verden var bare god. En av tollerne spurte en av de andre. ”Hvordan står det til i barskapet ditt for tiden?” ”Det begynner å bli ganske tomt,” svarte den andre. ”Det kommer en charter fra Lanzarote snart,” repliserte den første, idet de tok på seg jakker med emblemer, og vandret ut for å se om de kunne finne litt edel vare.

I løpet av mitt liv på Fornebu hørte jeg gjennom årene mange gode historier om tollere og syndere, men en synes jeg utmerket seg. Det hadde seg nemlig slik at det var en stille kamp mellom flygere og tollere. Kunne en toller ta en flyger på fersken ga det status inne på tollkontoret. En dag klarte en toller å tømme en flyvers bag for 15 kilo fersk indrefilet, innkjøpt i Stockholm. Flygeren ble selvfølgelig litt gretten og bestemte seg for en søt hevn. Han sjekket arbeidstiden til tolleren, og oppsøkte hans kone hjemme, når tolleren var på jobb. Han skulle bare hente en pakke biff som hennes mann hadde tatt vare på. Fruen i huset gikk rett i fryseren og hentet pakken, og flygeren og flygerens barn hadde indrefilet på menyen mange lørdagskvelder. Alle biffene var uten kugalskap og munn- og klovsyke.

Det blir dyrt å prøve å oppspore alt og alle som har vært utenlands. Enda dyrere blir det å fortsette med vårt industrialiserte jordbruk. Det er på høy tid å begynne ikke bare å tenke, men å handle, hvis vi i det hele tatt skal kunne få noe mat i fremtiden. Det koster mange penger å finne bakterier, men det koster alt å miste moralske og etiske prinsipper. Da må vi mennesker slutte å behandle dyr som om de skulle være maskiner.

Det er forsåvidt greit å innføre restriksjoner om innførsel av levende dyr. Vil man derimot oppnå noe, må man gjøre noe med hele det industrialiserte landbruket. Det er du og jeg som kan gjøre noe med det, ved konsekvent å kjøpe mat fra de økologiske gårdene.

PS. En nær, men perifer venn av meg ringte og spurte hvorfor jeg hadde så mye i mot kontroller på grensene. ”På tysk heter det ’man ist was man isst’ (man er det man spiser), svarte jeg, ”og dessuten mener jeg at 6-åringen aldri skulle vært på skolen”.

Andre nyheter