Kunnskap og terrorisme

I kategori: Hans Flaatens petiter

26/09/2011

Jeg leste forleden at 50% av norske rekrutter ikke er i stand til å fylle ut permisjonsseddelen sin. Fagfolk skylder på dysleksi og manglende basiskunnskaper. Det høres ille ut, men det kan selvfølgelig ha noe med selve skjemaet å gjøre også. Selv har jeg allergi for skjemaer, og de er vel ikke ofte laget, for at et vanlig menneske skal kunne forstå det. Påstanden om at ganske mange nordmenn er analfabeter blir derimot bekreftet fra mange hold for tiden. Matematikklektoren i den høyere skole er en utdøende rase. Dagens norske elever er elendige i matematikk. Vordende matematikklærere blant studentene på læreskolen er ikke stort bedre. Til og med ingeniørstudenter, som burde tilhøre de mer velskodde, skal ha problemer med å skjelne mellom de enkleste regneoperasjoner. Mari Mehlen ved høyskolen har undersøkt hvor det svikter. Hun har funnet ut at studentene har problemer med å skille mellom regneoperasjonene å legge sammen (å addere) og å gange (multiplisere). På samme måte blander de sammen å trekke fra (subtrahere) og å dele (dividere). Enkel brøkregning går heller ikke bra. Dette til tross for at ingeniørstudentene hører til de 10-15% av elevene som har hatt fordypning i matematikk og fysikk på videregående.

Jeg har aldri vært glad i å fly. Nærmere bestemt, jeg flyr aldri. Fra 11. september har jeg fått mange på mitt parti. Når jeg vet at det er ingeniører som konstruer broer, tunneler og høyhus, skjønner vel enhver at mine fobier nå ikke bare vil begrense seg til fly. Kanalbrua går jo bra, for den er bygget i en tid, da mennesker fremdeles kunne regne.

Det er nok mange grunner til at det står så dårlig til med matematikk-kunnskapene i den norske skole. En av grunnene er den feminine pedagogikks inntog i det norske skolevesenet. Kort beskrevet er det at læreren i dag spør eleven om hvordan det føltes å gjøre det så dårlig på siste prøve, istedenfor å si at dette var jævlig dårlig, og du får jaggu meg ta deg sammen. I dag er det viktigere å forstå eleven enn å lære dem noe.

Dagens foreldre merker hvordan regneferdighetene er svekket hos mange barn og unge. Med vår tids lommekalkulatorer trenger de ikke å gjøre et regnestykke, de trykker bare på en tast. I den nye skole hevdes det at læring skal være lystbetont. Det må ikke være noe pugg. Vi må på alle mulige måter passe på så ikke eleven må anstrenge seg. Det kan jo føles vanskelig. Da kan eleven bli frustrert, og dette kan siden skape både det ene og det andre av psykiske reaksjoner og problemer.

En dag jeg var på legekontoret her ute i provinsen, kom jeg over en avisartikkel som jeg bare måtte ha. Jeg visste at det ville bli vanskelig, for det var gårsdagens avis. Jeg kikket meg rundt, og da det satt flere halvsyke mennesker der, skjønte jeg at jeg ikke kunne bare snike den under genseren. Jeg følte meg litt skamfull da alle hadde forlatt venterommet, og jeg forsiktig rev ut en side av avisen, gjemte meg i et hjørne, puttet avisartikkelen i lomma og forbrøt meg mot budet. Hadde det vært dagens avis hadde jeg aldri gjort det, men jeg unnskyldte meg med at de sikkert skulle kaste den likevel.
Hva var det jeg hadde lest som var så viktig? Det sto å lese i avisen.: ”På Akkerhaugen skole er hjemmelekser avskaffet”. Dette fattet min interesse, og jeg leste videre. Lekser fungerer ulikt for elevene, og det kan i mange tilfelle gi uheldig stress og dårlig samvittighet for mange, mener lærerstaben på skolen. Ja, huff av meg, tenker jeg. Man må i vårt postmoderne Norge ikke skape dårlig samvittighet. Skolens lærere tenker at de som for eksempel har sluntret unna leksene, vil ha en liten klump nede i maven. De kan sågar ha løyet for sin mor eller far at de har gjort lekser, selv om de altså har droppet det. Vi ønsker jo ikke at barn skal oppfordres til å lyve, så da kutter vi altså all lekselesing, så får det bare stå til om jeg senere eventuelt ramler ned fra en bro som ikke er solid nok. Vi forståelsesfulle moderne mennesker må først og fremst passe på at barna ikke blir skadet sjelelig.

PS. En nær, men perifer venn av meg ringte og spurte om jeg virkelig mente at vi voksne skulle være delaktig i å påføre barn dårlig samvittighet. Jeg svarte at hvis ikke det skjer noe med hele vårt utdannelsessystem er det ikke nok å være redd for terrorister. Vi kan risikere at det finnes uansvarlige mennesker i alle posisjoner i hele Norge, på flyplasser, i politiet, i banken, på ingeniørkontorene, i kommuneadministrasjonen, i departementene og i skoleverket.

PS. 2. Kanskje det gjør det allerede!

Andre nyheter