Hjelpetelefoner

I kategori: Hans Flaatens petiter

26/09/2011

Det kan være tilfeldigheter som gjør at man kommer over ting som beskriver vårt samfunns totale fallitt ganske godt. Det er vel kanskje på tide å ta en titt på hvilke ideer vårt samfunn hviler på. Dessverre fatter ikke politikerne og maktmenneskene noe særlig interesse for denslags. De sitter jo der de sitter likevel, godt plantet, mens verden raser forbi dem. De kaster seg en gang i blant rundt og prøver å løse problemet der og da. Dette gjør de gang på gang uten å lykkes.

Min kone ble påkjørt av en vill hest med slede, som vi av og til møter her oppe i utkants-Norge hvor vi for tiden bor. Vi måtte derfor finne noen som kunne ta et røntgenbilde av hennes ben. Det var i den forbindelse jeg kom på at jeg kunne sende min kone til dyrlegen. Der visste jeg at de hadde utstyr til det. Hvis ikke måtte vi jo inn til byen, og med et halvknukket ben var ikke det særlig fristende.

Jeg måtte bare finne nummeret i telefonkatalogen først. Jeg er så gammeldags at jeg synes det var greiere å finne ut av telefonnummer før i tiden. Før de gule sidene, før de rosa, dengang da det het Televerket. Jeg lette og lette uten å finne vår kjære Doktor Dyregod. Tilslutt begynte jeg å lete på side 1. Helt foran, under viktige og nyttige telefoner. Det var da jeg sperret øynene opp. Jeg leste: Anonyme Alkoholikere, Aids informasjonstjeneste, Ai-anon familiegrupper AURORA, Aleneforelderforeningen. Barn og Unges kontakttelefon. Gratis sto det i parentes. Foreningen to foreldre. Herpes informasjonstelefon. Informasjonstjeneste for Tvangsekteskap. Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser og Landsforeninga mot mobbing.

Noen dyrlege derimot fant jeg ikke. Jeg lette derfor videre men fant bare: Prostutisjon, eit sosialt hjelpetiltak for deg med prostitusjonserfaring? og Røyketelefonen (Gratis rettleing om røykeavvenning i regi av Statens Tobakksråd).

Det var da jeg tenkte at er det fordi Staten passer på oss fra vugge til grav, at det er så mye galt med oss, eller er det andre årsaker? Som leseren kanskje skjønner kunne jeg gått videre på alle alfabetets bokstaver og beskrevet alle hjelpetelefonene, men det ville jo blitt litt kjedelig. Jeg ringte til nabogården og fikk nummeret til dyrlegen og fikk stadfestet at benet ikke var brukket. Min kone kunne gå videre på bedringens vei, som min sønn på tre uttrykte det.

Man skal jo ikke gjøre narr av alle slags hjelpetelefoner, for mange av disse har hjulpet mennesker i nød. Det jeg mener er bare at det er et slags symptom på noe riv ruskende galt når så forferdelig mange har problemer. Jeg tror noe av grunnen til at vi har så mange menneskelige problemer, og at det finnes så mange kontakttelefoner, er at det er en avgrunn mellom det menneskesynet som det undervises i ved alle offentlige institusjoner, og det enhver erfarer når man stilles naken ovenfor seg selv. Uten tvil kan mangt forklares, men vår kjerne er og blir et mysterium. Teologer og filosofer, og for den saks skyld, enhver som søker litt alvorlig innover i seg selv, er like kvalifisert som en psykiater. For mennesket er ingen endelig størrelse. Ovenfor mysteriet menneske er hver enkelt ervervede innsikter avgjørende.

Denslags prat hører du sjelden fra en politiker. De er mer opptatt av å lage nye krisetelefoner, slik at menneskene til en hvis grad holder seg i ro. Hadde det for eksempel vært krisetelefon for mennesker som var utsatt for at togene alltid var forsinket, ville neppe følgende historie ha utspilt seg. Rundt 6000 frustrerte togpendlere satte i forrige uke fyr på den historiske Herbert Baker-stasjonen i Sør-Afrikas hovedstad Pretoria, i protest mot forsinkelser på togrutene, melder NTB. Menneskemengden skal ha forsøkt å bryte seg inn på stasjonens kontrollrom og angrepet personalet før de satte fyr på den 95 år gamle bygningen. Forsinkelsen skyldtes visstnok tekniske feil.

Det er trygt og godt med krisetelefoner. Dessuten er vi litt kaldere og litt mindre impulsive her nord. Jeg fant ikke krisetelefon for dopingdømte, forfulgte nazister, eliteskiløpere på hell, ulvetelefon eller krisetelefon for tv-skadde og ofre for media. Kanskje det finnes neste gang vi møter på en hest med slede.

PS. En nær, men perifer venn av meg ringte og fortalte at det finnes en telefon for de som absolutt må kritisere alt og alle. Han mente det måtte være noe for meg. Jeg ringte dit med en gang. En automatisk telefonsvarer kunne fortelle meg at alle konsulenter var sykemeldt av alt for stor pågang i den senere tid.

Andre nyheter