Gåregler og gjess i gåsegang

I kategori: Hans Flaatens petiter

26/09/2011

Det er veldig lenge siden jeg var i London. Det var dengang da Beatles-feberen raste over Europa. Skulle man ha slike bukser eller dresser som The Beatles brukte, måtte man til Carnaby Street i London. Det var rart å komme dit med det man trodde var langt hår. Der hadde nemlig alle lengre hår enn meg, Jeg følte meg liten, og erkjente at jeg kom fra en utkant i Europa, noe jeg også faktisk gjorde. Slengen på buksene mine, var ingenting imot det ekspeditørene i Carnaby Street hadde på seg. Noe deprimert, på vei fra Carnaby Street til Picaddilly Circus måtte jeg gå gjennom en lang kjedelig gate, som het Oxford Street. Siden den gang har jeg aldri vært i London, og heller ikke tenkt på Oxford Street før jeg forleden hørte at det skulle innføres fartsgrense for fotgjengere i denne travleste gaten i London city.

Det skal opprettes forskjellige filer på fortauene. Den ene filen skal reserveres saktegående fotgjengere som titter i butikkvinduene, den andre for hurtiggående fotgjengere på vei til og fra jobben. I hurtigfilen vil aksjonistene ha en fartsgrense nedad på 3 miles, hvilket tilsvarer 4,8 km i timen. Her vil det være forbudt å stoppe og selvfølgelig å gå i feil retning. De som ikke innordner seg de nye trafikkreglene vil bli bøtelagt. Det vil bli montert videokameraer i hele gaten, så her blir det ikke mulighet for å gå på andre måter enn det myndighetene har bestemt. Hvis noen skulle tro at dette bare er noe tull, kan jeg opplyse om at forslaget vil bli behandlet i Westminster City Council om kort tid.

Moren min har alltid ønsket seg en tur for å se på den gaten som jeg har snakket så mye om, nemlig Carnaby Street. Jeg hadde tenkt å ta henne med dit for å friske opp gamle minner. Det kan nå se ut for at vi blir nødt til å avlyse denne reisen, for den eneste veien til Carnaby Street er så vidt jeg husker gjennom Oxford Street. Det som blir vårt hovedproblem er at for moren min blir det veldig vanskelig å holde en fart på 3 miles i timen. Hun er 83 år gammel, og veldig dårlig til bens. Vi kan selvfølgelig gå i vindustitterfilen, men da vil vi bruke flere timer oppover Oxford Street, og det blir altfor mye knuffing og nærkontakt for både meg og min mor. Jeg er ikke særlig glad i for mange mennesker av gangen, og moren min får lett blåmerker. Og lure seg ut i hurtigfilen vil være helt umulig, for ordensvaktene har kameraer og måleinstrumenter som til enhver tid vil renske ut de som går for sakte i den travle gaten.

“Vi kan ikke la forholdene på fortauene bli verre enn de er” uttaler Rhona Harrison, talskvinne for forslagstillerne. Det jeg lurer på er om det vil bli parkeringsplasser for de som blir litt slitne. Jeg ser for meg mennesker som står pent oppstilt på avsatte områder for hvile. Små parkometre hvor du legger på en shilling vil hele tiden være tilgjengelig. Der kan du stå som en hest utenfor en westernsaloon, og slappe av noen minutter, før du tar fatt på neste økt. Det er ikke alle som kan holde 4,8 km i timen over lengre tid. Det som selvfølgelig er fint med denne ordningen er at man blir kvitt mye aggressive fotgjengere. Det vil nemlig også bli innført enveisgåing, og i veikryss vil vanlig forkjørsregler bli innført for de gående.
For å avhjelpe de mest trafikkerte kryss blir det laget gårundkjøringer antar jeg. Jeg tror bare av den grunn at jeg blir nødt til å ta meg en tur. Synet av gående mennesker i en rundkjøring eller rundgåing som det vil bli hetende fascinerer meg. Det vil vel antakeligvis bli innført regler for hvorledes du skal oppføre deg hvis du skal ut fra en vindustitterfil og ut i hurtigfilen. Kanskje blir fotgjengere etterhvert tvunget til å gå med blinklys. Vi mennesker er meget fleksible. Det sies at vi er den mest tilpasningsdyktige art på vår klode. Etterhvert vil vi nok også innfinne oss med dette regelverket og fortsatt trives i den gjennomregulerte vestlige verden, som fremdeles tror de har noe å tilføre den menneskelige eksistens. For byråkrater, paragrafryttere og andre stivbente, vil det bli lettere å tilpasse seg de nye gåreglene enn frifanter og andre “asosiale” individer.

Blir det sne og isføre kan det bli påbudt med pigger. Da bør du være forsiktig med hvem du dulter borti. Det er mange mennesker med frustrasjoner i en by med 20 millioner innbyggere. Det er godt å bo i Moss med 30.000 innbyggere. Her finnes det heldigvis få kreative politikere og byråkrater, så det er nok lenge til vi får regulert gåtrafikk.

PS. En nær, men perifer venn av meg ringte og spurte hvorfor det er så galt å prøve og regulere og samordne trafikk og mennesker. ”Fordi vi er mennesker og ikke maskiner,” svarte jeg. ”Ja, men det er jo et problem at det er for mange mennesker i Oxford Street,” sa han fortvilet. Da kan en løsning være å eventuelt handle litt mindre svarte jeg.

Andre nyheter