Doping

I kategori: Hans Flaatens petiter

26/09/2011

Myten om den sunne norske idrettsutøver som spiser müsli og havregrøt er iferd med å slå sprekker. Det kan egentlig ikke være mulig at en nordmann doper seg. Vi er altfor ærlige til det, og tror omverdenen noe annet, er det fordi den er kald og kynisk. Så har det altså likevel skjedd. Den første som blir tatt i Sydney er altså vår alles kjære vektløfter Stian Grimseth.

Jeg hørte til min forbauselse toppidrettsjef Bjørge Stensbøl kommenterte hendelsen rett etter Stian hadde testet positivt. “Nå må vi alle bare tenke på Stian, og samle alle våre krefter for å få tilbakevist feilgrepet. Dere der ute må tenke positivt på Stian. Han har det så forferdelig vondt akkurat nå.” Istedenfor å skamme seg på vegne av en utøver, vil han heller at vi skal be en bønn for sauebonden fra Norge. Om Stian har gjort noe galt heller ikke skal ikke jeg sette meg til dommer over, men det som er så underlig er jo at når en norsk idrettsutøver blir tatt i doping, så har han enten spist kosttilskudd eller så har han blitt lurt til å spise noe han ikke skulle spist i utlandet. Når en østeuropeer eller sågar en amerikaner blir tatt er det derimot ingen tvil. Da er det alltid juks og fanteri og anabole steroider. Nei, slikt driver vi nordmenn ikke med.
Grimseth hadde tydeligvis et stort problem før forberedelsene til OL. Til den norske pressen sier han at med en kropp på 150 kilo er han avhengig av kosttilskudd for å få i seg nok karbohydrater, ellers ville ikke vektløfteren fått tid til annet enn å spise, og det blir det jo ikke noe gullmedalje av. Det er ihvertfall ikke lurt å kjøpe kosttilskudd på Lanzarote, og det bør kanskje ansvarlige idrettsledere fortelle til sine oppdrettsbroilere.

De bør også fortelle utøverne at de skal være veldig forsiktig med tannkremer, som de ikke vet er fra et norsk firma. Tyskeren Dieter Baumann som testet positivt på Nandrolon to ganger i fjor hevder fortsatt sin uskyld. Baumann mener han har fått i seg djevelskapen via tannkrem. Riktig ille gikk det for Phil Jones som måtte avgi urinprøve. Resultatet var forbløffende. Urinprøven viste at mannen var gravid. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at Phil hadde lånt litt urin av en vennine. Han ble tatt på fersken kan man si.

Jeg tror de fleste doper seg på en eller annen måte, så det er vel etterhvert bare å bite i gresset og akseptere at næringslivet har vunnet kampen om de fleste idrettsgrener. Storkapitalen eier snart hele idrettsverdenen og bederver den så godt de kan. Utøverne har blitt salgsvare på linje med kyllingkjøtt og fiskeprodukter Det er viktig at utøverne presterer og da får det heller være med at de doper seg litt. Det er vel ingen som gidder å se på idrett i det lange løp, hvis det ikke settes nye rekorder hele tiden. Det er bare å slippe dopet løs. Så kan det være egne klasser for de som bare kjøper kosttilskudd fra Lanzarote, og andre klasser for de litt modigere som går på skikkelig dop. Det kan opprettes egne klasser for de som tuller med genene sine, og kombinasjonsklasser for de som bruker alt. For næringslivet som eier utøverne er det jo best at flest mulig går på dop, for det er jo pengeinteressene som eier den industrien også. Så blir alt bra, og Samaranch og de store gutta får limousinene sine, suitene sine og horene som alltid er til deres disposisjon. Først da vil idretten stå frem og vise en ærlighet ihvertfall, og vår mann, vektløfteren, vil slippe alt det bråket med testing og forfølgelse.Og vi kan sitte foran skjermen og se, og vite at det vi ser er bare juks. Men er det juks når alle jukser? Det lurer jeg på. Det er så trist å bare tro og gang på gang bli skuffet. Da mister man liksom motet etterhvert, for ikke å snakke om troen på mennesket.

P.S. En nær, men perifer venn av meg ringte meg forleden og spurte om jeg trodde han 17-åringen som vant i svømming med skonummer 52 hadde dopet seg. Jeg svarte at jeg tror ihvertfall at jeg hadde måttet det, som bare bruker størrelse 40 i sko, hvis jeg skulle hevdet meg i 100 meter fri.

Andre nyheter