De døde må ikke synes på norske landeveier

I kategori: Hans Flaatens petiter

26/09/2011

I Finansavisen kan man lese Bombay er byen som tar miljøproblemene på alvor. Byrådet har lenge lurt på hvordan byen skal håndtere den økte bruken av plastposer, som forsøplet gatene. Nå har politikerne funnet svaret og nedlagt forbud mot plastposer. Dermed har Bombays allerede omfattende byråkrati fått 24 nye ansatte. De utgjør byens Plastposepoliti. Folk som slentrer rundt i gatene med plastpose kan vente seg et ublidt møte med Plastposepolitiet og opptil 400 kroner i bot. For at det nye forbudet ikke skal komme som noen overraskelse har byrådet laget en 14 minutter lang informasjonsvideo. Den skal distribueres i et ukjent antall rundt omkring i byen. Hvor mange resirkulerte plastposer som gikk med til å produsere videokassettene er ikke kjent.

I Norge er det er en forening som nå foreslår at det skal henges opp skilt med et kors langs veiene, på de steder hvor det har vært dødsulykker. Veimyndighetene stiller seg meget kritisk til dette, og jeg undrer meg på hvorfor. I Grekenland, hvor snart alle nordmenn har vært og hygget seg, kan man se små hjemmelagde glassaltere i hver eneste veikant. Overalt finnes de, fylt med forskjellige eiendeler fra den avdøde, samt bilde og et brennende lys. Det er altså mennesker ved alteret hver eneste dag og tenner et lys for den døde. Det må være hyggelig å tenke på at hvis uhellet skulle være ute, så får du et lite alter, som noen passer på. Det ville vært utenkelig for greske veimyndigheter å nekte dette. De setter det religiøse livet høyere enn det rent praktiske.

I Norge som etter Gro Harlem Brundtlands mening er best på alt, prioriterer vi hygiene og orden.

Jeg ble litt forskrekket forleden da jeg var i Gamlebyen på frimarkedet, hvor de selger alt fra knappenåler til større antikviteter. Alle kan komme og selge hva de vil. Det var et lite bord der, hvor det ble solgt kaffe og vafler, og jeg var klar for kaffe etter den fine togturen fra Moss. Jeg kunne også tenke meg et glass saft til min lille sønn på to år, men det var umulig. De hadde ikke lov å servere saft sa damen. Helserådet hadde satt ned foten. Kaffe og vafler laget av menneskehånd er greit, men saft blandet av mennesker kunne ikke aksepteres av den norske hygienestat. Man kunne da risikere at alle hvor som helst rundt omkring i landet vårt serverte saft som ikke var kontrollert av helserådet. For å bruke Odd Børetsens lille kommentar: “Tillater man samer å demonstrere utenfor det norske storting, så kan man etterhvert få samer rundt alle storting i hele Norge.”

Det som er rart er at det visstnok skal være flere farlige bakterier og streptokokker enn noensinne på de norske sykehus. Det dør folk der, og jeg er personlig engstelig for å bli lagt inn. På Dagsnytt hørte jeg akkurat at folk hadde dødd på danske sykehus på grunn av isbiter fra isbitmaskiner, som ikke var rengjort. Det som skulle bli en deilig sommerdrikk i sommervarmen, ble isteden et slags Sokrates giftbeger. Jeg er faktisk mer redd for sykehus, enn å bli servert saft av en søt, gammel dame i Fredrikstad.

P.S. En nær, men perifer venn av meg ringte og spurte om jeg var motstander av hygiene. Jeg svarte at jeg ville bare ha litt saft til min sønn. Dessuten siterte jeg Carl I Hagen sine kloke veloverveide ord i forurensningsdebatten. “CO2-utslipp er ikke forurensning. Det er en naturlig del av plante og dyrelivet”.

Andre nyheter