Barn og kunst

I kategori: Hans Flaatens petiter

26/09/2011

Det ser ut til at kunst og kunstforståelse etterhvert har blitt veldig viktig i det pedagogiske arbeidet. Det er forsåvidt en fin tanke, men praksis kan i mange tilfelle bli noe absurd, for ikke å si totalt blottet for hva et barn trenger å se, og hva kunstnerisk utfoldelse for barn egentlig er.

Vi har i barnehaven mottatt mange innbydelser fra gallerier i de senere årene. Vi har aldri gått, for jeg har hatt en vag anelse at det serves mye, som absolutt ikke er et gode for barn å ta del i. Skoler og barnehaver ble i fjor oppfordret til å dra på den store samtidsmønstringen i Moss. På Momentum var det mange barn som kom hjem og fortalte litt forskrekkede at de hadde sett samleiescener og skrikende, stønnede mennesker på video. Dyreporno hadde også barna fått ta del i. Jeg synes det er litt rart, at det man skulle anta var ansvarlige mennesker lar dette skje. På grunn av slike hendelser kaster jeg konsekvent alle innbydelser fra gallerier rett i søpla. Jeg tror faktisk ikke at slike opplevelser styrker barnas kunstforståelse eller fører til mer kreativitet, snarere tvert imot.

For en gangs skyld åpnet jeg brevet fra Galleri F15, for her ute i periferien hvor jeg nå bor er det hyggelig å få post. Galleriet har nå den glede å innby barnehaven til utstillingen ”Suckers”. Så vidt meg bekjent betyr suck å suge, og dette ville jo pirre min nysgjerrighet, antar jeg at utstilleren hadde tenkt. Og som den pliktoppfyllende borger jeg nå en gang er, fortsatte jeg å lese hva mine barnehavebarn skulle få oppleve på Alby.

Jeg siterer ordrett: ”Cecilie Dahl flyttet til New York i 1994 etter å ha blitt tildelt stipend og plass på PS 1. Før dette hadde hun vært i Berlin på et Bethainen stipend. Denne internasjonale bakgrunnen kommer til uttrykk i kunstnerens arbeid.” Så fantastisk tenker jeg, og leste videre: ”Hun trekker klart på en internasjonal kultur og kunsthistorie. At kunstneren bruker Tyggegummi som kunstnerisk materiale er en måte og trekke inn en allmenn, folkelig kultur på. Tyggegummien er et symbol for den moderne tid, og den har av enkelte blitt beskrevet som symbolet på amerikaniseringen av den norske kultur. I tillegg knyttes arbeidene til et sentralt begrep i den nyere kunsthistorien, abject art” Akkurat det med abject art er jeg veldig glad jeg ble gjort oppmerksom på, og jeg leste videre: ”Dette begrepet beskriver kunstverk som behandler grenseområdene mellom kroppens indre og det som er utenfor, grenseområder som overtrer tabubelagte områder og for betrakteren til å reagere med avsky.” Min interesse for utstillingen vekkes i dette sekund enda mer. Tenk at barnehavebarna skal få være med å se på noe som vekker avsky. Og hva er de skal få se? Jo, det får jeg svar på litt lenger nede i informasjonsskrivet: ”På ’Suckers’ viser kunstneren en installasjon bestående blant annet av en issøyle med en videoproduksjon på. Videoproduksjonen er av to tunger som slikker, den to meter falliske issøylen smelter sakte ned i løpet av utstillingsperioden, og overskuddsvesken suges opp av de fire brystformene rundt”

Albykringle og kakao er det jo nok av, og hvis kringla er laget av tyggegummi og kakaoen av sølevann for anledningen, synes nok sikkert barna at det bare er en morsom spøk. De vil da kanskje oppleve, føle og få en dypere forståelse av at Albykringla symboliserer en tyggegummi, noe trygt og godt i en grå hverdag, og at kakao lagd av sølevann uttrykker imperialismens utbytting og undertrykking av kakaoproduserende u-land.

Jeg for min del kan ofte ha glede av kunstnere som går nye veier. Å skulle innvie barn i samtidskunst er på linje med å skulle skape musikkglede hos barneskolebarn, ved å sette på atonale verker av Arne Nordheim. Barn og voksne lever i to forskjellige verdener. Hvis du ønsker å ta fra et barn all den skaperkraften som det innehar ved sin fødsel, kan du bare begynne å forklare hva kunstneren har ment med sine tyggegummiskulpturer, sukkertøyinstallasjoner, sjokoladebilder og lakrisvaginar. Jeg tror ikke noe på alt intellektuelt forklarende universitetsprat om kunst, hverken for voksne eller barn. Hvis ikke kunstverket gir noe uten utfyllende kommentarer fra kunstutdannede, tror jeg ikke noe på kunstverket.

Om Galleri F 15 i det hele tatt har tenkt på at det er forskjell på barn og voksne vet jeg ikke, men jeg tror det kunne være bra for galleriet og gå inn i sitt lønnkammer, og vurdere hva som er gode kunstopplevelser for barn.

PS. En nær, men perifer venn av meg ringte og spurte om det ikke er interessant å gå nye veier innenfor kunsten. Barn går nye veier hver eneste dag, forbi Alby og rett mot stjernene. Barn er kunstnere og trenger ikke å fores med issøyler, ishavsrøyer tyggegummipeniser eller binderspupper for å ble mer kreative, svarte jeg.

Andre nyheter