Arbeiderpartiet, Pol Pot og tyranni

I kategori: Hans Flaatens petiter

26/09/2011

I en overskrift i Aftenposten for en tid tilbake sto det å lese. ”Dramatisk fall på meningsmålingen for AP” De hadde mistet 6% av velgerne, og var nede i 26%. Dette er jo ganske dramatisk, og det går ikke lenger an å true med å gå av på 36,9,som Herr Jagland gjorde ved siste valg. Det står ganske klart for meg at arbeiderpartiet virkelig er i ferd med å miste fotfeste. Det ser ut til at vi går nye tider i møte på godt og ondt.

Det som på en måte understreker hvilken alvorlig situasjon partiet er i, er som det står skrevet i undertittelen i artikkelen. ”Men ingen i Ap skjønner hvorfor.” Mange av toppene i partiet er intervjuet, og ingen skjønner altså hvorfor de gjør det så dårlig. Jeg tror det er her hunden ligger begravet. Ap er totalt blind for at vi etterhvert lever i en tid, hvor frihetsvinden blåser over Europa. Det faller dem for eksempel ikke inn at deres beinharde kamp mot kontantstøtten er et hån mot alle de som mottar den, og har stor glede av denne ordningen. Arbeiderpartiets visjon om å passe på enkeltindividet fra vugge til grav er ennå ikke oppgitt. De ønsker jo heldagsskole for alle, og kanskje etterhvert heldøgnsoppbevaring, og skolegang for treåringer. Men ingen i Ap skjønner altså nedgangen står det å lese. Når man ikke skjønner så mye som noenting av ingenting , så forbauser det ihvertfall ikke meg at de går nedover på gallupen.

Nå får Ap en god medsammensvoren i LO, som heller ikke den nye frihetlige folkesjelen kommer til å trykke til sitt bryst. Den kommende LO-sjefen Gerd Liv Valla fikk mye kritikk da hun før jul lanserte tanken om at det burde innføres en tariffavgift for uorganiserte. Nå foreslår hun at det er bare organiserte som skal få ledighetstrygd. Med slike forslag fra en sentral Ap-politiker, skjønner man jo at det må gå nedover. Trygderettigheter i dagens Norge skal vel ikke kobles til organisasjonsvilligheten. Det minner litt for mye om mafiavirksomhet og tilbudet om beskyttelse.

Gerd-Liv Valla brukte for en tid tilbake mye krefter på å bortforklare sin beundring for Stalin, Pol Pot og Mao Tse Tung i sin studietid. Det ser ut til at hennes idoler fremdeles ligger hennes hjerte nær. Hun kan være villig til det meste. Hvis ikke dere putter barna i barnehave og gjør en ”skikkelig jobb”, så får dere kanskje ikke barnetrygd, kan kanskje komme fra hennes munn. Hvis dere stemmer Ap skal dere få kjøre gratis gjennom alle bomstasjoner osv. Det skal ikke de andre.

Det ser ut til at desto flere ”gode saker” Ap kjører frem, jo lavere synker de på barometrene. Kanskje er tiden inne for å kjøre noen dårlige saker, i håp om det skal stige. Det hviskes for tiden i stortingskorridorene at man vil kjøre frem saker som skattelette, litt fremmedfrykt og litt positiv omtale av kontantstøtten. Ap er nok etterhvert villig til å friste med mye flesk for å beholde sin makt.

Det ser ut til at norske velgere ikke er særlig overbeviste i sitt syn på politiske partier, og mange vil gjerne være med på det toget som går fremover, det partiet som vokser mest. Nå for tiden er det i Høyre at vinden blåser. Den skjeggete Herr Pettersen er i vinden som aldri før. Han fremstår som seriøs, og har vel aldri vært en bajas, som eksempelvis Carl Ivar. Pettersen lytter i fritiden sin til klassisk musikk, og ser ut til å forbli en rolig og sindig mann. Jeg kan vanskelig forestille meg Vidar Kleppe, Øystein Hedstrøm og Hagen selv sitte og lytte til Albinoni.

Når Fremskrittspartiet vokste som verst, ville alle være med på galloppen, og i løpet av kort tid var Frp Norges største parti. Nå er alt glemt, og vi vil i de nærmeste ukene komme til å se at Høyre og Krf vil seile opp på de politiske barometrene. Det norske folk har forstått at det finnes et nytt alternativ. Høyre og Krf er vi nysgjerrige på. Så hopper vi på toget alle mann.

Ap har utspilt sin rolle. Bare en navneforandring kan redde dem. Partiet styres av en kjekkas fra beste vestkant som gikk på Steinerskolen, og fikk gratisbillett til politikken av sin far. Dr. Brundtland, en lege fra Bygdøy var deres forrige diva. Det holder bare ikke når borgerskapets sønner og døtre har overtatt et parti for de undertrykte i samfunnet. Det er liksom ikke troverdig når Stoltenberg og vennegjengen hans fra beste vestkant har overtatt alle de sentrale verv i Ap.

P.S. En nær men perifer venn av meg spurte om jeg virkelig mener at høyrevinden bare skal få blåse i vei. Overhodet ikke, svarte jeg . Jeg er fremdeles blant vinnerne i valget. Jeg støtter det største partiet, nemlig hjemmesitterne. Vi sitter hjemme og venter på at mye får roet seg ned, at tomheten skal bli tommere og at de politiske frasene ikke lenger kan høres utover vårt solfylte og forblåste land.

Andre nyheter