Allianse for en god barndom

Stress ved atskillelse av små barn

admin — Tue, 10 Apr 2012 10:00:33 +0000

Her er en interessant artikkel av en kjent psykiater om problemene og farene ved atskillelse for små barn. Se artikkel fra Sinnetshelse.no Related posts: Stress for små barn i barnehave Små barn som går i barnehave får et høyere nivå... Related posts:

Stress for små barn i barnehave Små barn som går i barnehave får et høyere nivå...

Konferanse – kritisk lys på tidlig og omfattende opphold i barnehage

admin — Mon, 02 Apr 2012 08:47:48 +0000

Internasjonale og skandinaviske toppforskere møtes sammen med norske beslutningstakere for å diskutere de nyeste resultatene på effekten av tidlig omsorg. En dialog mellom forskere og politikere kan styrke forskningen, samt samt oppmuntre til fremtidig or relevant forskning på området.

Konferanse er i Trondheim, 11. og 12 juni.

MELD DERE PÅ HER: http://www.ntnu.edu/childeffects-2012

No related posts.

Stress for små barn i barnehave

admin — Tue, 28 Feb 2012 21:51:27 +0000

Små barn som går i barnehave får et høyere nivå av stresshormonet kortisol, enn de som ikke går i barnehave. Ungdom bruker oftere sovemedisin for å klare å sove. Kan det ha en sammenheng? Les artikkel i Dagbladet. Related posts: Barn trenger ikke mer skjermtid Les i Dagbladet - Barn trenger ikke mer skjermtid - KLIKK HER!... Kvinne og [...] Related posts:

Barn trenger ikke mer skjermtid Les i Dagbladet - Barn trenger ikke mer skjermtid - KLIKK HER!...
Kvinne og mann Audun Lysbakken er kanskje litt i utakt med det moderne...

Massevaksinasjon var totalt unødvendig

admin — Sat, 18 Feb 2012 19:43:27 +0000

Det er lettvint å unnskylde seg nå, for vi visste ikke bedre den gangen, sier helsemyndighetene. De ble advart av alle som visste noe om denne vaksinen, men nektet å lytte. Det er en del personer som ikke sover så godt for tiden, og dessverre mange barn som sover altfor mye på grunn av sprøyten. Les også artikkel hos TV 2

Lider vår tids leger enda av barnesykdommer I 1960 var jeg 10 år gammel, og fikk 5...

Småbarnsforeldre må slutte å sutre

admin — Sun, 05 Feb 2012 20:47:50 +0000

Omsorg og tid med foreldrene er det aller viktigste de første årene. At småbarn bare skal bli en del av den vellykketpakka med to karrierejagende foreldre, hus, hytte, båt og stor bil – det synes jeg faktisk er helt feil.

Les hele artikkelen i Mamma

No related posts.

Julebordtid

admin — Thu, 15 Dec 2011 08:50:59 +0000

Vi nærmer oss jul og det er tid for julebord og julepresanger. Julebord har etterhvert blitt en slitsom affære. Det er ikke bare et eller to jlebord lenger. Jeg har snakket med noen som har vært på opptil syv julebord allerede, og jeg skriver 15. desember. Det er nesten obligatorisk å gå på firmaets julebord. Der kan vi møtes på en mer uformell og personlig måte. Vi kan lette litt på tungebåndet og kanskje få litt bedre kontakt med sjefen og de andre ansatte. Det er mye som tyder på at det er noen som letter litt for mye på det daglige presset. En undersøkelse som det såkalte karrierenettverket vault.com har foretatt, viser at 57% av de ansatte har vært fulle på et julebord. Hele 68% har dummet seg ut, eller sett andre dumme seg ut på den årlige festen. I undersøkelsen kommer det frem under spørsmålet, hva som har vært den mest pinlige situasjonen, en del noe spesielle historier:

- en mann ble så full at han begynte å kaste glass på veggen for å drepe en flue
- en av eierne i bedriften ble full, gikk opp på scenen og sang karaoke, og avsluttet det hele med å dra ned buksen og vise herligheten.

Det høres for meg ikke spesielt hyggelig ut, men kan kanskje være til glede og latter for andre. I vår moderne tid kreves det vel av oss at vi må tolerere og akseptere det meste. Jeg kan jo ikke være skråsikker på at det er jeg som innehar sannheten om hva som er en god julebordkultur. Og hva som er morsomt er i høyeste grad individuelt. Det har jeg hørt av min datter på 22 som serverte hos en finere Bærumsfamilie. Der drakk fintfolket en god del flasker med champagne før de gikk til bords, og de lo mye når de satte seg. Det var noen som hadde problemer med å få i seg lutefisken, men de fleste klarte å slafse den i seg med baconfettet siklende ned i halsgropen og ertestuing rennende ned på smokingen Min datter på 22 fortalte meg at det ikke ble utvekslet et eneste fornuftig ord så lenge hun serverte dem. “Når vi har fester går det ganske vilt for seg,” sa hun, men et slikt lavmål hadde hun ikke vært vitne til. Jeg er glad for å høre det, og det viser seg dessverre at ungdommen kanskje er vel så kulturelle som sin foreldregenerasjon.
Kanskje er det viktig for mange å trene på det å spise julemat, for å vite hvor mye ribbe man kan få ned gjennom halsen, og hvor mye øl og akevitt man kan drikke uten å trekke ned buksa, og vise seg frem for sine ansatte. Idrettsfolk setter seg jo i høydehus for å akklimatisere seg for å være klar for de store mesterskapene. Det er vel da kanskje ikke så rart at mange må øve seg før den virkelige store festen.
Etter, og innimellom, alle julebordene må man ikke glemme å handle julepresanger. Det er etterhvert et stort utvalg av dem. Upraktiske ting man kan gi til en man er glad i. Det er også mye man kan ønske seg nå for tiden, som har vært litt uvanlig i tidligere tider. En av venninnene til min datter hadde skrevet silikonpupper på ønskelisten sin, og kunne ikke forstå at moren og faren reagerte. “Din flatbrøsta, gammeldagse hurpe!” hadde hun skreket til moren sin. “Vil du ikke at jeg skal ha like stor selvtillit som venninnene mine?” ropte hun til faren.
I Frans av Asissis bønn står det skrevet at det er ved å gi at du får. Er det derfor vi gir bort så mange julepresanger? Jeg har så godt som sluttet å gi presanger. En til hver av barna. Det får holde. Det triste er jo selvfølgelig at jeg selv bare får tre presanger under juletreet. Jeg har blitt kvalmere og kvalmere for hver jul, og skjønner de som drar til Syden for å slippe hele greia. Det er jo et kjempebra alibi for ikke å bli bedt bort på julaften til svigerforeldrene, på 1. dag til bestemor, på 2. dag til broren sin og på 4. dag til søsteren. Jeg har gått inn i de asosiales rekker og sier konsekvent nei til alle som ber meg. Da har jeg en liten mulighet for å feire jul, og prøve å forstå littegrann av hva julen er og hvilket budskap det ligger i at Jesusbarnet ble født i en stall. Det er nok ikke tilfeldig at barnet ble født i en enkel stall av enkle mennesker. Man trenger kanskje ikke studere så mye mer på det, hvis bare man kan ta dette lille tegnet; at enkelhet ikke er å forakte.

De små barna har en intuitiv forståelse av julen, tross i at de blir overøst med pakker, glitter og stas. Historien om stallen og barnet og hyrdene på marken går rett inn. De har forstått at fødselen i stallen er et symbol på at vi som mennesker må fødes på nytt og på nytt, hver eneste dag, hvert eneste år. Vi kan ikke forbli i en siklende orgie av gaver, lutefisk og ribbefett.

Hans Flaaten

No related posts.

Hva gir tidlig ultralyd oss?

admin — Mon, 12 Dec 2011 23:02:22 +0000

Aftenposten setter søkelys på bruken av ultralyd i et tidlig stadie i graviditeten. Hvorfor skal det gjøres? Hva gir det oss? Les artikkelen i aftenposten. Related posts: Ultralyd Debatten om ultralyd raser i mediene for tiden, nå når... Ønsker man det kreative og praktiske bort fra førskolelærerutdanningen? Les artikkelen i aftenposten. ... Related posts:

Ultralyd Debatten om ultralyd raser i mediene for tiden, nå når...
Ønsker man det kreative og praktiske bort fra førskolelærerutdanningen? Les artikkelen i aftenposten. ...

Ultralyd

admin — Mon, 12 Dec 2011 22:57:20 +0000

Debatten om ultralyd raser i mediene for tiden, nå når meierismøret er på vei inn i butikkhyllene igjen. Det kan se ut som om det er mange andre handicap enn å ha Downs syndrom. Hvis alle med et handicap skulle bli sortert bort på fosterstadiet, hadde det ikke vært mange av oss igjen. Jeg er under middels høy, og rekker ikke opp til alt, og har dårlig utsyn i store forsamlinger. Jeg er derimot ikke tykk og går ikke på lavkarbo, og trenger ikke å hamstre meierismør. På det område føler jeg meg i godt lage. Fedme er ikke for meg problematisk. Noen føler det dessverre som et handicap. De finner ikke stort nok tøy, de svetter for mye når de trimmer og de trenger altfor mye og dyr mat. Hva med svaksynte og andre former for fysiske handicap. Er det noe vi burde selektere bort?

Etter hvert vil kanskje vitenskapen kunne finne ut hvem som har hvilke evner før de er født. Skal vi avslutte de svangerskap, ta bort individer inne i maven hvis de har evner vi ikke liker. Hva er det med akkurat Down syndrom som favoriserer dette til å være et handicap, som skal raderes bort? Er det fordi disse oppfattes som litt blidere enn oss andre. Er det fordi de er ærligere enn oss såkalte normale? Kanskje det er fordi de er mer åpne og ikke har så mange hemninger som oss? Jeg bare spør. Koster de samfunnet mer enn andre? Jeg tror ikke det. De gjør ikke så mye galt så vidt jeg vet. De som sitter i råd og nemder og vurderer om disse menneskene skal tas livet av eller ikke tjener de penger på det de driver med. Er de en utgiftspost? Jeg bare spør. Hvis jeg skulle velge om jeg skulle arbeide sammen med en politiker, en ensporet forsker, en kjapp ung ekspansiv næringslivsjapp eller en med Downs syndrom, er valget veldig enkelt. Jeg trives best med de som er ærlige. De fleste av oss som ikke har Down syndrom har nok et handicap med det å være litt uærlige. Noen er også litt trangsynte. Når man foreslår bot på 2800,- (som en fremskrittsrepresentant i Kristiansand gjorde) for å gi til tiggere, da må man jo begynne å lure litt. Jeg leser også i avisene at det finnes voldelige folk der ute. Nei jeg holder på at det å ha en psykisk utviklingshemmet og gjerne en med Downs syndrom på arbeidsplassen er et løft og en glede som ikke kan byttes i høyere lønn eller mer fritid. Derfor har jeg til enhver tid passet på å ha en slik ”handicappet” sammen med oss andre handicappede på min arbeidsplass.

Skal man diskutere ultralyd, bør man ikke diskutere om man skal bruke den til å finne individer, som man vil ta livet av i mors liv. Dermot bør man kanskje begynne å forske på hva ultralyden gjør med fosteret. Vi vet etter hvert at fosteret oppfatter mye rundt seg. Lyder og musikk og stråler oppfatter det veldig tidlig. Det er gjort mye forskning om farene ved å stråle ultralyd inn på fosteret. De færreste våger å snakke om det. Tror man virkelig at fosteret er en robust skapning som tåler det meste? nærmere ettertanke kan det ikke stemme. Adolf Hitler ønsket jo å selektere mennesker, og på den tiden fantes det ikke ultralyd.

Hans Flaaten

No related posts.

Vaskinering og omsorg

admin — Sun, 04 Dec 2011 09:49:11 +0000

Nå skal det vaksineres mot oppkast og omgangssyke. Ifølge fagfolk tar det alt for mye av foreldres tid og nattesøvn. Hvis barnet altså skal kreve så mye av foreldre, at det går utover det samfunnsøkonomiske, da får det virkelig være nok. En grense er det for hvor mye omsorg man skal ha for det lille barnet. Dessuten er jeg av den oppfatning, at det er altfor mye forkjølelse og hoste blant den oppvoksende generasjon. Det er altfor mange bakterier der ute, som smitter dem. Vi må nå en gang for alle bekjempe bakteriene, ellers vil de voksne bli så slitne av alt dette barnestellet, at de blir mye mindre produktive. Hvis ikke dette er mulig, for vi opprette noen barnebinger, hvor barn kan passes på uten kontakt med menneskelige smittebærere. Når det går an å ha oppdrett av høner, uten at de noensinne har vært i kontakt med mennesker, så er det vel fullt mulig å gjennomføre dette med oss også. Det sies at det eneste problemet med disse hønefjøsene er at det dør en del individer av mangel på menneskelig kontakt. Det er jo seriøse forskningsrapporter, som konkluderer med at høner verper mer, hvis bonden går rundt og småpludrer litt med dem.

Jeg tenker også på all den tid som går med til bleieskift. Det må da gå an også for barn å få en utlagt tarm, som tømmes en gang i døgnet. Tenk hva vi ville spart av bleier, eller altså papir. Vi ønsker da å være miljøvennlige, og forbruke minst mulig av regnskogen. Jeg blir for øvrig veldig irritert og provosert, når folk ber meg unnlate å printe ut deres mail, for å spare ressurser. Forleden dag fikk jeg en mail fra miljøetaten i kommunen. ”Vi drar på helgeseminar til Tenerife. Vennligst ikke skriv ut mailen. Tenk miljø” Jeg har regnet litt på det. I forhold til flybensin og diverse andre faktorer kunne jeg skrive ut mailen på 385 millioner 297 tusen og 849 ganger. Jeg synes man tenker litt smalt og nøkternt i miljøavdelingen. Kanskje de også bør vaksineres, eventuelt bli hjemme hos barna sine, for å støtte litt opp om omgangssyken. Det kan mange ganger være hyggeligere å trøste og pleie sine barn, enn å gjøre meningsløse oppgaver for kommune og næringsliv. Det er jo stort sett ikke samfunnsnyttige oppgaver man gjør uansett. Man kan ofte gis et skinn av at man er viktig, men stort sett er man vel bare et lite tannhjul i et velfungerende sykt samfunnssystem. Vi ender likevel alle på et pleiehjem, hvor vi blir nødt til å både bruke bleier og kanskje vi til og med må kaste opp. Jeg regner med at vaksinene ligger klare.

Hans Flaaten

No related posts.

Vil vaksinere alle babyer mot omgangssyke

admin — Sat, 03 Dec 2011 09:15:41 +0000

Kunnskapssenteret mener at det blir billigere for samfunnet å betale for vaksinen enn det koster at foreldre er hjemme én eller flere dager med barn som kaster opp. Tydeligere kan det vel ikke utrykkes at foreldres arbeid og næringslivet prioriteres fremfor barnet selv. Den norske barndommen skriker etter flere som kan være deres beskyttere og “advokater”. Kan det å være hjemme med et barn, som er sykt, ha positive virkninger for samspillet mellom barn og foreldre ? Barnesykdommer blir taksert og vurdert rent økonomisk. Er barn etterhvert en ren handelsvare?

Les artikkelen i aftenposten.

Vi ønsker alle et riktig godt nytt år! Det ser fremdeles ikke ut til at våre politikere har...
Straffetiltak mot ikke-velgere David Hansen heter en ung mann, som er leder for...