Vi leker ikke butikk

I kategori: Artikler

23/09/2011

av Rønnaug Jarlsbo

Unger som er organisert og sysselsatt 24 timer i døgnet, synes å være et felles mål for politikere og foreldre.

 

I DAG TAR seksåringene på seg den grønne trafikksikkerhetskapsen og gir seg i kast med skoleveien for aller første gang. Men som elever in spe har de allerede vært i fokus lenge. For i år er det valg, og politikerne har som vanlig skjønt at som valgkampsak er «skole» uslåelig.

 

UANSETT PARTITILHØRIGHET er alle enige om at skolen bør og kan forbedres. Det er framtida vår vi snakker om. Så kan vi diskutere hva som bør forbedres, eventuelt hvilke metoder som vil gi såkalt konkurransedyktige nordmenn – en type innbyggere politikerne synes å være enige om er det overordnede målet. Stort sett mener de at større alvor, flere skoletimer og mindre tid på egen hånd er løsningen. Og de hevder å ha stadig flere av oss foreldre på laget.

 

TEORETISK KUNNSKAP er fint. Noe organisert aktivitet i hverdagen er heller ikke å forakte. Men har noen tenkt ordentlig gjennom konsekvensene av et liv uten fri tid (ja, i to ord!) fra vi får på oss den grønne kapsen som seksåringer, til vi går av med pensjon ca. seksti år seinere?

 

HELT PÅ TAMPEN av det noen mener er en altfor lang skoleferie, er jeg blitt positivt overrasket tre ganger. Først kom samboeren hjem med nye, «pedagogiske» leker til minstemann. Kjøpt for en rimelig penge av to driftige gründere i sju- åtte-årsalderen. Foreldrene deres var trolig like fornøyde som oss med hvordan de to hadde kombinert orden og praktisk matte. Og jammen hadde ikke initiativet ringvirkninger: Dagen etter så en ny «bedrift» med ung leder dagens lys bare noen meter unna. To dager seinere, i svigermors nabolag, ble jeg eier av nøkkelring og en lekker neglelakk for bare 12 kroner. Både de to bak campingbordet og jeg var fornøyde.

 

MANGE BARN har to familier og to hjem å forholde seg til. Med en dag som er organisert fra de går ut døra om morgenen til de stuper i seng om kvelden, sier det seg sjøl at tida til for eksempel å utforske nærmiljøet på egen hånd, blir knapp. At de trolig aldri vil ha tid til å trille naboens unger eller gå tur med bikkja, handle melk og brød på butikken, eller sette på poteter til mor eller far kommer fra jobb. Men sånt gir kanskje lite konkurransedyktige nordmenn? Hva med å lese ei bok man velger helt selv i hylla på biblioteket? Eller være med en venn eller venninne hjem og oppleve at andre familier i samme nabolag kan leve livet helt forskjellig fra ens egen? Er det bortkastet tid?

 

ER DET FOR UNGENES skyld eller vår egen samvittighet vi er i ferd med å organisere bort barnas frie tid? Hva når de potensielt konkurransedyktige om tjue år skal ut på arbeidsmarkedet uten noensinne å ha hatt tid nok til å la fantasien flomme? Risikoen er dessuten stor for at de aldri har måttet ta ansvar for annet enn Gameboyen sin. Faren er at de aldri er blitt overlatt så lenge til seg selv at de er blitt nødt til å ta initiativ. Hvordan går det da ute i den store verden?

Andre nyheter