Skolen styrt med harelabb

I kategori: Artikler

23/09/2011

av Av Svein Sjøberg, professor i didaktikk, Universitetet i Oslo.
Hentet fra Aftenposten 24.11.06

 

FORSKNING TIL LAVESTE ANBUD. Norske aviser har i det siste hatt store oppslag om at halvparten av norske elever synes skolen er meningsløs og at halvparten av norske lærere ikke duger. De mange oppslagene stammer fra det som kalles forskningsrapporter fra en institusjon som heter Læringslaben. De har de siste årene hatt store oppdrag fra statlige skolemyndigheter. Med dette som springbrett har de fått oppdrag for titalls millioner kroner fra fylker, kommuner og skoler – og etter hvert også fra næringslivet.

 

Ikke forskning
Rapportene fra Læringslaben legges nå til grunn for en rekke vurderinger og prioriteringer i norsk utdanning, fra det nasjonale, via fylker og kommuner og ned til den enkelte skole. I sakspapirer fra flere fylker leser vi at Læringslaben oppfattes som “et av landets ledende forskningsmiljøer” og som “en sentral aktør i departementets kvalitetsarbeid”.
Det kan være viktig å slå fast at vi ikke har å gjøre med en forskningsinstitusjon i den betydning man vanligvis legger i et slikt uttrykk. Det dreier seg om et privat konsulentfirma, og de ansatte mangler de kvalifikasjoner som er vanlige for tilsetting ved for eksempel universiteter og offentlige forskningsinstitutter. Men dette vet ikke de mange kundene.
Det viktigste er imidlertid ikke at Læringslaben mangler den kompetanse som kreves for å drive forskning eller kalle seg forskere. Det viktige blir selvsagt den faglige kvaliteten i det de leverer sine oppdragsgivere. Og det er her alvoret begynner: Jeg har selv sett på åtte rapporter, og nøler ikke med å si at det dreier seg om skriverier som ikke ville passere som semesteroppgaver på et universitet.

Nylig ble Læringslabens virksomhet tatt opp på landsmøtet i Utdanningsforbundet. Der var den aktuelle bakgrunnen at Læringslaben hadde levert en rapport som legitimerte nedskjæringer i skolebudsjettet i Sarpsborg kommune. Rapporten var et rent bestillingsverk fra rådmannen, og er blant annet faglig sterkt kritisert av professor Svein Lie.

 

Kritisk diskusjon
Jeg har (på nettstedet utdanning.ws) foreslått at “forskningen” fra Læringslaben skal legges frem for fagfolk til åpen og kritisk diskusjon, slik man alltid gjør med forskning. Det er leit å oppleve at Utdanningsdirektoratets direktør, Petter Skarheim, i et svar samme sted ser ut til å mene at dette ikke er en sak for statlige myndigheter, og at de ikke kan ta ansvar for hva fylker og kommuner gjør. Det synes noe defensivt av det statlige organet for norsk skole. For Læringslabens “dommer” brukes nå i økende grad til å styre mye som skjer i norsk skole. Disse dommene kommer gjerne i form av fargekoder i teksten, basert på svarene på et spørreskjema: Grønt er OK, gult er akseptabelt, mens rødt betyr at “resultatet må tas alvorlig og få umiddelbare konsekvenser”.

 

Fargekodene minner om smilemerker og stjerner som barn kan få med hjem fra barnehagen eller småskolen. Empirien bak dommene er antagelig av samme kvalitet. Derved intet galt sagt om norske barnehager, for deres smilemerker brukes jo ikke til å styre norsk politikk. Derimot blir Læringslabens fargerike dommer tydeligvis tatt alvorlig i fylker og kommuner.

 

La fagfolk vurdere rapportene
Til myndigheter på alle nivåer er mitt råd: La fagfolk vurdere disse rapportene før de brukes til noe som helst, og før dere kjøper enda flere katter i sekken. Til lærere og andre oppegående lesere vil jeg si: Les rapportene og døm selv. Selvsagt er det en fordel med litt kjennskap til statistikk og metode.

 

Men her er det nok å bite i også for folk med vanlig allmenndannelse, en smule kritisk sans og en viss sans for det tragikomiske. For det er her alt sammen: endeløs og svulstig “teoretisk” svada, banaliteter, skrivefeil, inkonsekvenser, manglende referanser, totalt misforstått statistikk, overgeneraliseringer, feilslutninger osv. Noen spør kanskje: Er dette nok et eksempel på forskningsjuks? Mitt svar er et klart nei, dette er ikke forskningsjuks. Det er nemlig ikke forskning. Kanskje er det heller ikke juks, bare inkompetanse.

Andre nyheter