Den gode lærer

I kategori: Artikler

23/09/2011

av Petter Moen , rektor ved Jaer skole, Nesodden

 

Politikerne kappes om å gi de beste svarene på dette spørsmålet, og i kjølvannet av det store Pisa-sjokket fulgte en rekke debattinnlegg fra mange som hadde meninger om skolen. Det de fleste ser ut til å enes om er at kvaliteten på lærerne er en av de viktigste enkeltfaktorer for å skape en god skole. Fra mitt ståsted som rektor møter jeg lærere daglig, og har reflektert en del over hvem den gode lærer er og hva det er som gjør henne så god. Det er stor sannsynlighet for at den gode lærer ikke lar seg stresse av PISA, PIRLS, nasjonale prøver og kunnskapstester. Den gode lærer har et pragmatisk forhold til alle typer målinger, og konsentrerer seg om sin profesjonelle gjerning.

 

Den gode lærer har et perspektiv på skolen som peker ut over det som er lett å måle. Hennes visjon er å skape en skole for mennesker i vekst – en menneskeskole. For henne er det ikke noe motsetning mellom dette humanistiske perspektivet og faglighet, ro, orden og høye forventninger. Det er mer en forutsetning for at hennes prosjekt skal lykkes. Elevene skal både lytte til læreren, arbeide, skape, være høflige og holde orden i sakene sine. Hun er en av dem som ikke har latt seg rive med av stadig nye trender, og har aldri oppfattet seg selv som bare veileder og overlatt til elevene å ta ansvar for læringen. Hun er glad i sine fag, liker å fortelle, forbereder seg godt, og ser sine elever.

 

Forskningen viser at det er en sammenheng mellom hvor mye elevene lærer og de personlige kvaliteter læreren er i stand til å gi undervisningen. God undervisning er preget av vennlighet, systematikk og engasjement. Det er de personlige egenskapene ved undervisningen – ikke ved personen – som betyr noe, sier den danske forskeren Per Fibæk Laursen.

 

Per Fibæk Laursen karakteriserer den gode læreres profesjonsutøvelse på følgende måte: hun viser sin faglige kyndighet, hun tydeliggjør sine planer, lar ord og handling stemme overens, innrømmer feil, viser noe av seg selv som menneske, tar elevene på alvor, har ikke favoritter og er seg bevisst at hun er en rollemodell. Laursen er ikke alene om å forske på lærerrollen. Omfattende empirisk forskning på dette området er foretatt flere steder i verden.

 

Didaktikeren Hilbert Meyer (2004) har gjort følgende oppsummering av kvaliteter som kjennetegner god undervisning: Klar struktur, tida brukes på læringsorienterte aktiviteter, positivt læringsorientert klima, varierte undervisningsformer og metoder, individualiserte krav, tydelige forventninger og gjennomtenkte omgivelser.

 

Den gode lærer har et tydelig ståsted i forhold til læringsteoretiske perspektiver. Hun har lest sin Vygotsky og hennes praksis i klasserommet tar utgangspunkt i at læring er et sosialt fenomen. Menneskets høyere mentale funksjoner utvikler seg i en sosial sammenheng og kunnskap konstrueres gjennom praktiske aktiviteter der flere samhandler. Samspillet mellom lærer og elev er det viktigste redskapet for å utvikle elevenes tenkning. Et nøkkelbegrep hos Vygotsky er «den nærmeste utviklingssonen» Med dette menes den lærings- og utviklingsmuligheten som ligger i hva eleven kan gjøre i dag, og som han/hun med hjelp av «en mer kompetent annen» kan gjøre på egen hånd i morgen.

 

Den gode lærer har ingen sans for de populistiske og markedsliberalistiske strømningene i skolen der bruk av målinger og tester blir de viktigste verktøyene for å skape en god skole som produserer kompetanse. Hun er klar over at det ikke er noe galt i å produsere kompetanse, for dypest sett er dette to størrelser som utfyller hverandre; hva mennesket skal bli og hva samfunnet trenger.

 

Den gode lærer vil bygge på verdier knyttet til det humanistiske perspektivet for å møte de markedsliberalistiske tendensene i tida, og selv om alt flyter, i postmodernistisk forstand, holder den gode lærer på de gamle kjerneverdiene som fellesskap, kunnskaper, arbeid, fest og lek. Hun ser at det er krefter i samfunnet som liker å bruke et vokabular fra nærings -og produksjonslivet for å beskrive skolen og skolens oppgave, men den gode lærer har lang erfaring med språk og vet at språk skaper virkelighet, derfor er det viktig å bruke et språk som beskriver en skole som harmonerer med de verdier skolen skal leve i.

 

Den gode lærer bruker estetiske læringsprosesser i sin undervisning. Hun er overbevist om at hvis hun fletter kunst og kultur inn i undervisningen, gjør det noe med både læringsmiljøet og elevenes læring. Det påvirker kommunikasjonen positivt, gir elevene mestringsopplevelser og skaper gode sosiale relasjoner. Nå har hun fått solid støtte for dette i en fersk forskningsrapport fra UNESCO, «Wow-factor» (2006), som viser til et verdensomspennende arbeid ledet av den australske professoren Anne Bamford.

 

«Wow-factor» viser hvor viktig estetiske læreprosesser, kreativitet og fantasi er for læringsutbytte. God opplæring i kunstfag og gjennom kunstfaglige aktiviteter i andre fag har god innflytelse på barnet, på undervisnings- og læringsmiljøet. Den øker de samlede akademiske prestasjonene, reduserer uviljen mot skolen og fremmer positiv kognitiv overføring. Intuitivt har den gode læreren visst mye om dette. Nå kan hun vise til forskning. Kanskje svarene på hvorfor vi skårer så dårlig på de internasjonale testene ligger her? Det viser seg nemlig at de landene som hadde høy skår på PISA-undersøkelsen også var de landene som satser bevisst og tungt på kulturfag og estetiske metoder. Kanskje vil bredere, kunstbasert undervisningsmetodikk føre til forbedrede og innovative tilnærmingsmåter til undervisning i alle fag? Rapporten hevder så, men det er en forutsetning: at arbeidet drives fram av gode lærere.

 

Så får vi håpe at det er mange nok av dem der ute i Skole-Norge, at alle elevene får oppleve hennes begeistring, hennes faglige tyngde og metodiske fantasi. Og om det skulle vise seg at det er for få, så har politikere, skolebyråkrater og skoleledere i landet vårt en stor oppgave og en rekke utfordringer. Vi må skape rom for den gode lærer så hun ikke forlater skolen, og med rom mener jeg blant annet:

 

Å gi henne mer tid til å gjøre det hun er best til; å undervise.

Å gi henne større frihet i å utøve sin lærergjerning.

Å avlaste henne for papirarbeid og administrative oppgaver.

Å belønne henne med gratis videreutdanning, høyere lønn, god kontorarbeidsplass, oppdaterte læremidler og moderne klasserom.

 

Men dette er ikke nok, for høyskolene må også evne å utdanne de nye gode lærerne. De må finne bedre metoder for å plukke dem ut, gi dem både faglig, didaktisk og metodisk kompetanse på et høyere nivå enn vi opplever i dag, og studentene må utrustes med både ferdigheter og kunnskaper i godt klasselederskap. Bare på denne måte vil det bli flere gode lærere og unge talentfulle mennesker som ønsker å bli en.

 

trykt i Dagbladet 20.8.2008

Andre nyheter