Askeladden, Dalai Lama og det økologiske mennesket

I kategori: Artikler

23/09/2011

av Vidar Rune Synnevågtrykt i Jordvett nr. 12 – 2000

 

I alle eventyr er det et budskap – en slags historie i historien som prøver å fortelle oss noe om oss selv. Slike mer eller mindre skjulte budskap har alltid blitt både forstått og misforstått, brukt og misbrukt. Slik er det med religiøse skrifter og slik er det med mange eventyr.

 

Askeladden er ikke noe unntak i så måte. Et eksempel på dette er: ”En Askeladd i norsk næringsliv”. Oftest har dette å gjøre med en person som har skapt en industri eller et foretak som har blitt ”stort” og som tjener mye penger. Og det kan være vel og bra, men det forteller ingenting om Askeladdens kriterier for at noe er bra.

 

Askeladden hadde en sterkt utviklet feminin side. Han hadde omsorg for alt og alle han møtte på sin vei. Og derfor kom også de som trengte hans hjelp foran kappløpet mot ”rikdom og lykke” i Kongsgården. Han hadde også en sterkt utviklet intuisjon som han stolte fullt og helt på – og han hadde tillit til sine hjelpere når de trengtes. Begge disse egenskapene er også regnet som feminine fordi de har tilhold i vår høyre hjernehalvdel som er best utviklet hos kvinner. Og det var blant annet disse egenskapene Per og Pål gjorde narr av. Men Askeladden hadde også en sterk maskulin side – han hadde mot til å være seg selv – selv om han ble gjort narr av. Spørsmålet som melder seg er om ikke det er på tide at Askeladden når frem til Kongsgården for ”å vinne prinsessen og halve riket”.

 

Vi har lenge nok vært styrt av Per og Pål, av vår maskuline, matematiske og effektive venstrehjerne. Problemene dette har ført til lar seg ikke løse av den samme tenkemåten, den samme form for logikk, som den som har skapt disse. Derfor trenger vi Askeladden. Vi trenger å ta i bruk hele mennesket. Vi får ikke likestilling mellom kjønnene og vi har ingen trygg framtid på denne planeten før de feminine sidene våre blir respektert og tatt i bruk innenfor alle felt i samfunnet på linje med maskuline egenskaper som ”utvikling, oppdaging, forskning, materialisme, effektivitet, etc”. Og lykken – som vi alle søker – ligger nettopp i dette å være hele mennesker. Askeladden søkte ikke å vinne Prinsessen for å bli lykkelig – han vant Prinsessen fordi han allerede var lykkelig.

 

Dalai Lama peker på det samme i sin bok ”Etikk for et nytt årtusen”, når han sier: ”Lykken ligger ikke i det materielle, men i å ha omsorg for alle og alt det levende omkring oss. Menneskene i den vestlige verden og alle rike land, må slutte å jakte på penger og heller søke lykken”. Et ordtak beskriver det godt: ”Hjertet skal fortelle deg hva du skal gjøre, hodet skal fortelle deg hvordan du kan gjøre det”. Og forskning på menneskets mentale og fysiske helse viser at gleden er vår sunneste tilstand. Da fungerer vi best mentalt, sosialt, kreativt osv. Da er det også lettest å være glad i oss selv og andre. ”Har du det godt med deg selv – gjør du ingen fortred”. Et lykkelig menneske spør heller ikke etter så mye mer. Det er mangel på lykke som får oss til å søke materiell rikdom og andre former for flukt fra tomheten og frustrasjonene. Og hvis det er omsorgen for alt levende omkring som kan gjøre oss glad – så er det nettopp vår omsorg som kan gjøre alt levende omkring oss glade. Alt fra gartnerens blomster og planet til livet i jorden, husdyr og ville skapninger. Om dette er noe nytt? Nei, langt ifra! Mange er de religioner, historier og eventyr som i tusener av år har prøvd å si oss det samme. Det nye måtte være at flere av oss i den rike verden forsto og begynte å ta på alvor at ”gleden er et annet sted” – og at begreper som logikk og effektivitet må brukes i forhold til hva du ønsker å oppnå.

 

Når Askeladden overtok Kongsgården var det omsorgen for jorden, plantene, dyrene og menneskene der som kom først. I forhold til gleden og lykken i livet er det det mest effektive og det eneste økologisk bærekraftige. Denne formen for logisk tenkning – som ofte bare er en intuisjon – er det ikke som har skapt vårt økonomiske, kostnadseffektive landbruk. Og det er heller ikke i det kostnadseffektive kappløpet at økologisk landbruk har noe å gjøre. Vi trenger alle trygghet for materielle behov, men det er langt fra behov til vår kulturs blinde grådighet. Som Per og Pål har vi det så travelt med å vinne gods og gull, status og makt eller lottomillioner, at vi ikke tar oss tid til det som ville gitt oss sjelefred. De viseste og klokeste blant oss har til alle tider søkt det enkleste livet og talt til oss om enkelthet og nøysomhet. ”Her er nok til alle – men ikke til grådighet” sa Gandhi. Hva forteller dette oss om vår kultur – ikke minst om våre ledere og direktører? Det er ikke klokskapen sin de krever milliongasjer og fallskjermer for.

 

Men innerst inne vet vi alle hva som fører fram – om vi bare har mot til å spørre oss selv om nettopp det. Så la oss manne, eller nettopp, kvinne oss opp. Eventyret endte godt – for Askeladden. Slik er det i virkeligheten også.

 

Lykke til!

Vidar Rune Synnevåg

Andre nyheter